| dc.description.abstract | Med økende statlig regulering fulgte et behov for at myndighetene førte kontroll med at reguleringene ble etterlevd, av privatpersoner så vel som virksomheter. Oppgaven tar for seg denne tilsynsfunksjonen og analyserer hvorvidt kvalitetsreformen for statlige tilsyn som ble presentert i Stortingsmelding nr. 17 (2002-2003) vil påvirke Post- og teletilsynet (PT), samt en analyse av PTs tilsynsrolle. Problemstillingen analyseres kvalitativt. Organisasjonsteoretiske perspektiv blir brukt for å analysere konsekvensene av en kvalitetsreform, samt å identifisere hvilke faktorer som påvirker beslutninger. De organisasjonsteoretiske perspektivene blir dermed anvendt både som avhengige variabler, i første del av analysen, og som uavhengige variabler, i andre del av analysen.
Oppgavens første analysedel viste at kvalitetsreformens idealer; rolleklarhet, formålsklarhet, faglig uavhengighet og styrket faglig kompetanse ikke er nye idealer for PT, men at tilsynet siden midten av 1990-tallet har utviklet seg mot idealene gjennom en generell tilnærming til NPM. Ved ytterligere tilnærming til idealene viser analysen at reformen kun vil ha en liten påvirkning på instrumentelle faktorer som lovverket, demografi og locus. Institusjonelle variabler som normer og kultur vil også påvirkes beskjedent. Interaksjon med omgivelsene, da spesielt det interorganisatoriske nettverket og generelle omgivelser (media, teknologiske miljøer etc.), blir også i liten grad påvirket. Hovedfunnet er dermed at PT har nærmet seg idealene i så stor grad at reformen ikke ville fått store konsekvenser for PT hvis relokaliseringen ikke hadde vært et virkemiddel for å øke den faglige kompetansen. Det som i størst grad vil påvirke PTs tilsynsrolle, og de organisasjonsteoretiske faktorene, er altså relokaliseringen. Analysen viser imidlertid at relokaliseringen vil reversere utviklingen mot idealene, ikke legge til rette for videre utvikling.
Oppgavens andre analysedel, som undersøker beslutningsprosessen i en telesak og en postsak, viste at tilsynsrollen i PT primært blir påvirket av instrumentelle faktorer, da spesielt lovverket, men også struktur, demografi og locus var viktig for beslutningen i telesaken. I tillegg var institusjonelle faktorer, som stiavhengighet og normer, samt faktorer i omgivelsene, som det interorganisatoriske nettverk, viktige sekundære påvirkningsfaktorer i beslutningsprosessene. Ettersom analysen sammenlikner to saksområder, ble det også klart at de organisasjonsteoretiske faktorene ikke påvirket beslutningene likt. Eksempelvis var locus og demografi viktig for beslutningen i telesaken, mens det ikke var viktig for beslutningen i postsaken. | nor |