Fra kulepennens tidsalder og inn i e-samfunnet : en studie av gjennomføringen av et IKT-basert interkommunalt samarbeid

Abstract

Kommune-Norge må vise evne til å gå sammen om å utvikle digitale tjenester. Det er ingen grunn til å finne opp hjulet 434 ganger, sier moderniseringsminister Morten Meyer til Kommunal Rapport (”Nå kommer din egen offentlige nettside” nr. 27/2004). Sammen med sentrale problemstillinger innen dagens kommunestrukturdebatt sammenfatter dette utsagnet drivkraften bak en hovedoppgave som dette.

Studieobjektet er LiNK, som står for ”Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg”, der det vies spesiell oppmerksomhet på delprosjektet ”interkommunal samhandling” (LiNK3). Dette var et IKT-basert interkommunalt samarbeid med større fokus på informasjon og kommunikasjon enn det som har vært vanlig blant norske kommuner.

For det første spør jeg hvordan et IKT-basert interkommunalt samarbeid kan bidra til å løse typiske småkommuneproblemer. Her belyses fremgangsmåten for iverksettingen av LiNK 3. Først presenteres et mulighetsrom innen IKT, som settes i sammenheng med LiNK 3. Deretter forsøker jeg å skaffe oversikt over hvor langt numedalskommunene kom med prosjektet - hva som var gjennomførbart, og hva som ikke var gjennomførbart. Det foretas en ”top-down” målorientert analyse. Essensen av resultatet fra målevalueringen er at man i det store og det hele lyktes med implementering av tekniske løsninger, men at de store organisatoriske endringene likevel uteble. I søken etter svar på hva som hemmet og hva som fremmet iverksettingsprosessen foretas det en prosessanalyse med iverksettingsteori som teoretisk verktøy. Selv om ovenfra-og-ned tilnæringen og nedenfra-og-opp tilnærmingen som benyttes, i utgangspunktet er å regne som teorietiske konkurrenter handterer jeg dem utfyllende. Dette fordi jeg først og fremst er ute etter mest mulig informasjon om hvordan kommunene gikk frem under iverksettingen av prosjektet. Med bakgrunn i prosessevaluering og hypotesetesting, kom jeg frem til at den mest sentrale forklaringen på mindre endringsgrad enn først planlagt trolig er; knappe tidsrammer; lav evne og vilje sammen med passive holdninger, spesielt fra den kommunale ledelse men også fra øvrige ansatte. Som forklaring på hva som fremmet iverksettingen finner jeg særlig det interkommunale samarbeidet som gav organisasjonskapasitet; evne og vilje (e-modenhet) sammen med et høyt engasjement i prosjektets indre krets; og samarbeid mellom naturlige og initierte nettverk.

For det andre spør jeg om IKT-basert interkommunalt samarbeid kan bidra til å løse småkommuneproblemer. Gjennom dette spørsmålet forsøker jeg å belyse det allmenne potensialet som finnes innen IKT for små kommuner. På bakgrunn av nettverksteori, kan en se for seg at man med hjelp av IKT kan skaffe små og/eller isolerte kommuner tilgang til kompetanse og samarbeid på tvers av kommunegrenser og derigjennom oppnå mange av de fordeler som store kommuner har, uten de sistes ulemper, og uten at avstand er en avgjørende begrensning. På bakgrunn av evaluering og analyse er konklusjonen at kommunene gjennomførte relativt små organisasjonsendringer i løpet av prosjektperioden. Med hensyn til det kommunene klarte å realisere i løpet av prosjektperioden med ca 2 års varighet, ser det i liten grad ut til at IKT-basert interkommunalt samarbeid kan bidra til en løsning på småkommuneproblemene. I lys av nedenfra-og-opp perspektivet og dets syn på at iverksettingen først tar slutt når problemet er løst, settes det lengre tidsperspektiv på prosjektperioden. Flere aktiviteter knyttet til en videreføring av LiNK har hatt ferdigdato i løpet av 2004. Denne utviklingen gir visse indikasjoner i retning av at IKT kan bidra til å løse typiske småkommuneproblem, men man at vegen fram ser ut til å være tyngre og lengre enn kommunene i utgangspunktet tenkte seg.