Store Norske fra statsstøttet underskuddsbedrift til overskuddsforetak : en analyse av endringsprosesser i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 1987-2002

Abstract

Oppgaven omhandler endringsprosesser i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS fra 1987 til 2002, og hvordan de påvirket den politiske beslutningsprosessen som førte fram til St.prp. Nr. 2 (2001-2002) ” Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svea-Nord-prosjektet”, hvor Stortinget gikk inn for permanent kulldrift.Vedtakets hovedbegrunnelse var Store Norskes rolle som stabil faktor innen norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard. Den politiske beslutningsprosessen kunne ha fått minst 3 ulike utfall:

1. Nedleggelse av Store Norske 2. Utsettelse av beslutningen 3. Permanent gruvedrift i Svea-Nord.

Permanent gruvedrift i Svea-Nord var ikke ansett som det mest sannsynlige resultatet av beslutningsprosessen.

Endringene hos Store Norske resulterte i fokus på en reduksjon / opphør av økonomiske overføringer fra staten gjennom:

* avansert teknologisk gruvedrift * volum * kompetanseheving * politisk mobilisering * aktivering av ulike nettverk * kunnskapsformidling om miljøvern og kullproduksjon. * Utskillelse av transportvirksomheten

Etter å ha vært en statsstøttet underskuddsbedrift legitimert som politisk verktøy, fremstår Store Norske i dag som et framtidsrettet overskuddsforetak. Selskapet driver avansert teknologisk gruvedrift i stor skala tilpasset de arktiske klimaforhold.

Ved hjelp av 3 organisajonsteoretiske perspektiver prøver jeg å belyse og analyserer hvordan og hvorfor Store Norske har utviklet seg fra en klientrolle som statsstøttet underskuddsbedrift til et overskuddsforetak. Innen det institusjonelle perspektivet ser jeg på hvilken betydning endrede omgivelser, bruk av myter og mytemanipulering kan ha hatt for endringsprosessen i Store Norske. Store Norske møtte stor motstand fra miljøbevelgelsen da de startet forberedelsene til gruvedrift i Sentralfeltet (senere kalt Svea-Nord). Store Norskes gruvedrift var av mange ansett som ineffektiv, ulønnsom og miljøfiendtlig. Selskapet startet en endringsprosess for å styrke sin troverdighet som seriøst gruveselskap, både i forhold til økonomiske, politiske og miljømessige hensyn. Målet var å bli verdens beste gruve innen sin type. Spesielt interessant var direktør Hermansen og styreleder Barlindhaugs ulike budskap til ulike omgivelser. De praktiserte en form for mytemanipulering der direktør Hermansen henvendte seg mot selskapets ansatte med budskapet : enten må selskapet gå med overskudd eller så blir selskapet nedlagt. Styreleder Barlindhaug henvendte seg mot politikere og embetsverk med budskapet om at Store Norske fortsatt var et politisk instrument med stor betydning for de politiske målsettingene om et familiesamfunn på Svalbard, samt betydningen for relasjoner i forhold til den russiske gruveaktøren. Store Norske var fortsatt viktig for suverenitetshevdelsen på Svalbard.

Gjennom organisasjonsperspektivet belyser jeg på hvilken måte formell struktur påvirket ledelsens arbeid innen endringsprosessen. Videre ser jeg på hvordan organisasjonen ble brukt som instrument for å nå målet om å bli best i verden innen en bestemt type gruvedrift. Interessante funn her er at uformell struktur var like viktig som formell struktur. Gruvearbeidere hadde nær kontakt med direktøren. Mellomledelsen i gruva ble satt ”på sidelinja”, pga. uenighet om endringsprosessenes grunnleggende forutsetninger. Etterhvert måtte de som var uenige i endringsprosessen slutte i selskapet. Entreprenørperspektivet viser hvordan enkeltaktørers innsats på ulike områder fikk stor betydning for både endringsprosessenene og den politiske beslutningsprosessens utfall. Entreprenørene gjør en avgjørende innsats innen gruvedrift, økonomi og politisk nettverksaktivitet.

Endringsprosessene i Store Norske er et resultat av mange aktørers innsats. Likevel er det en aktør som går igjen i alle 3 perspektivene. Direktør Hermansens innsats ser ut til å danne et sentrum for handling på ulike områder.