Demokrati eller miljøvern? : en normativ analyse av demokratiets problemer med å løse miljøproblemene

Abstract

Sammendrag Temaet for oppgaven er forholdet mellom demokrati og miljøvern, som begge er goder de fleste av oss vil tilstrebe. Det er imidlertid ikke gitt at demokrati er en egnet styreform for å løse de store miljøproblemene vi står overfor. Oppgaven omhandler det problematiske ved demokratiet i møtet med miljøvernet.

Problemstillingen er todelt. Det første målet er å identifisere og diskutere de problemene ved demokratiet som kan hemme et mer effektivt miljøvern, det andre er å vurdere om disse trekkene ved demokratiet bør endres, og i hvilken grad dette er mulig. Det sentrale for oppgaven er demokrati som prosess, slik det framstår i idealisert forstand.

Oppgavens analytiske grunnsteiner er fem problematiske trekk ved demokratiet som kan være med å hindre gode miljøløsninger: 1) Kunnskap, 2) Interesser, 3) Tidspress, 4) Avstand i rom og 5) Avstand i tid. Resonnementet går slik: Demokratiets styringsnivå faller ikke sammen med virkeområdet til dets handlinger. Dette gjelder både i tid og rom. Valg tatt av velgere og politikere i Norge vil få virkninger for framtidige generasjoner og for folk i andre land. Samtidig kan mangel på kunnskap og andre interesser enn miljøvern gjøre velgerne og politikerne lite villig til å prioritere miljøvern framfor andre goder. Når det haster med å løse miljøproblemene, blir dette svært problematisk.

De fem trekkene danner grunnlaget for diskusjonen i oppgaven. To case, de globale klimaendringene og behandlingen av Norges høyaktive atomavfall, brukes til å vurdere og diskutere trekkene. Casene brukes som eksempler for å gjøre diskusjonen mer virkelighetsnær, og for å diskutere om trekkene passer til konkrete problemer. Meningen er ikke å bidra med nytt empirisk materiale, men å bruke empirien som støtte i den normative diskusjonen. Demokratiets problematiske trekk passer noe bedre på klimacaset, først og fremst fordi det har globale virkninger. Likheter mellom casene er imidlertid tydelig.

Oppgaven fortsetter med en normativ analyse av om disse trekkene bør endres, og en vurdering av om dette er mulig. Hovedresultatene er: • Det er problematisk at velgere her og nå i så stor grad påvirker levekårene og valgfriheten til mennesker i andre land og i framtida. • Denne skjevheten mellom giver og mottaker av miljøproblem øker på grunn av kunnskapsmangel og tidspress. • Økt makt til eksperter vil bare i liten grad løse kunnskapsproblemet, fordi ekspertene ikke sitter på én og sann kunnskap. • Det virker rimelig at flere av klimaavgjørelsene tas på internasjonalt plan, men noe globalt demokrati er lite realistisk. • Befolkningen kan og bør delta mer i klimadebatten, og dette er først og fremst mulig gjennom kommunene. • Plasseringen av et atomlager kan gjøres enklere ved at prosessen er åpen og oppfordrer til deltakelse.

Oppgaven viser at demokrati også i idealisert form skaper problemer for miljøvernet. Et av hovedpoengene i oppgaven er at demokratiet har grunnleggende svakheter som det er svært vanskelig eller umulig å komme unna. Jeg peker imidlertid på noen forbedringsmuligheter.