Norge mellom USA og EU : Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske handlingsrom etter 11. september 2001

Abstract

Tema for denne oppgaven er Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk etter 11. september 2001. På 1990-tallet ble det internasjonale systemet unipolart, og vi har sett en gradvis forsterkning av amerikansk unilateralisme, særlig etter terroraksjonene mot USA i 2001. Dette har ført til at den politiske avstanden over Atlanterhavet har økt. Dette kom klart fram i forbindelse med Irak-krigen, hvor Europa var vitne til at USA utnyttet sin unipolare makt til fulle, til tross for FNs Sikkerhetsråds motvilje og manglende mandat. Samtidig med at den amerikanske unilaterale linjen har blitt sterkere, har også EU kommet sterkere på banen på det sikkerhets- og forsvarspolitiske område. Denne situasjonen endrer Norges handlingsrom. Oppgaven retter spesielt fokus på den spesielle situasjonen Norge er i, fordi vi er med i NATO men ikke EU. USA har gjennom NATO vært Norges viktigste allierte. Samtidig har vi også mange felles holdninger og felles kultur med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske område, blant annet i vektleggingen av myk makt. En vesentlig forskjell mellom USA og EU er nettopp deres ulike vurderinger av hvilke virkemidler som skal brukes og når de skal benyttes. En situasjonen med en økende avstand mellom USA og Europa, kan føre til at Norge kommer i klemme mellom USA og EU. Oppgavens hovedproblemstilling er: Hvordan er Norges handlingsrom på det sikkerhets- og forsvarspolitiske område endret etter terroraksjonene mot USA 11. september 2001? I tillegg forsøker jeg å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan Norge fremstå som attraktiv overfor våre allierte? Det teoretiske tyngdepunktet er i kapitlene om unipolaritet og amerikansk unilateralisme. Disse teoretiske begrepene er svært sentrale for å svare på oppgavens problemstillinger, fordi disse er med på å gi et bilde av hvordan verdenssituasjonen har utviklet seg og hva terroraksjonene mot USA 11. september har bidratt til.