Marketization, democratization and political legitimacy : the case of Poland after the transition, 1989-1993

Abstract

«MARKETIZATION, DEMOCRATIZATION AND POLITICAL LEGITIMACY. THE CASE OF POLAND AFTER THE TRANSITION, 1989-1993» Oppgaven tar for seg de politiske og økonomiske endringene i Polen etter 1989 sett i relasjon til begrepet politisk legitimitet. Endringene i Polen er tosidig. For det første, overgangen fra ettparti-styre til demokrati. Og for det andre, overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Oppgaven har sett på mulige hindringer for økt legitimitet for det nye politiske systemet. Videre er det et gjensidig påvirkningsforhold mellom legitimiteten til det politiske og økonomiske systemet. Kapittel 2 omhandler begrepet politiske legitimitet. Viktige tema er regime normer (lov og orden, effektivitet, representasjon, deltakelse, lydhørhet. likhet og ansvarlighet) og uforenligheten og påvirkningsforholdet mellom forskjellige normer, den gjensidige sammenhengen og påvirknings-forholdet mellom legitimiteten til det politiske og økonomiske systemet og politisk kultur. Politisk legitimitet kan defineres som positive holdninger som er rettet mot staten (Polity), styresmaktene (authority) eller regimet. Kapittel 3 omhandler Case Study metoden. Kapittel 4 omhandler Polens tidligere historie, først og fremst «adelsrepublikken» (1505- 1791) hvor adelen som gruppe og dens forsamlinger hadde stor makt og statsmakten spilte en underordnet rolle. Adelen som gruppe var ikke interessert i en sterk statsmakt og vernet om sin frihet. Det har blitt hevdet at påvirkningen fra denne epoken kan forklare den sterke distinksjonen mellom nasjon og stat i Polen. Idealene til «adelsrepublikken» hadde stor innvirkning på nasjonsbyggings-prosessen som pågikk etter Polens siste deling i 1795, og disse idealene har også hatt innvirkning på holdninger og verdier i dagens Polske samfunn. Et uttrykk for dette er at demokrati blir først og fremst sett på som konsensus i offentlig liv eller ideen om den «kollektive eller nasjonale vilje», som var sterkt fremme under «adelsrepublikken», framfor samspill mellom forskjellige grupper basert på forskjellige meninger og interesser. Videre omhandler oppgaven perioden fra 1918, da Polen gjenvant sin uavhengighet, til 1939 som var karakterisert av kortvarig parlamentarisk styre fram til militærkuppet i 1926, og deretter et kvasiautoritært styre. Likeså er perioden fra 1945 til 1989 inkludert. Begrunnelsen for dette er at denne perioden har bidratt til å forme holdninger i befolkningen angående statens rolle (en paternalistisk stat). Et annet utslag er at demokrati først og fremst blir assosiert med økonomiske framfor politiske rettigheter. Videre er det blitt hevdet at denne perioden har forsterket autoritære tendenser i befolkningen. Det er sterk sammenheng mellom polsk nasjonal bevissthet og den katolske kirken, og kirken har spilt en fremtredende rolle under perioder med okkupasjon og ufrihet. Polen har en meget homogen befolkning, og politikken ovenfor nasjonale minoriteter er forsonende. Kapittel 5 omhandler hovedsaklig den økonomiske utviklingen etter 1989 og Balcerowicz planen. Balcerowicz planen fire makroøkonomisk stabilisering; liberalisering og deregulering; privatisering; og økonomisk restrukturering. Den økonomiske utviklingen var innledningsvis preget av økonomisk nedgang. Likeså medførte endringene store sosiale omkostninger. Et annet moment er at den nye politiske eliten viste liten vilje til å informere og inkludere samfunnet i endringsprosessen. Kapittel 6 omhandler den nye konstitusjonen og valg og politisk deltakelse etter 1989. Den nåværende konstitusjonen er midlertidig og er et kompromiss mellom parlamentarisme og en sterk president. Valgdeltakelse og annen politisk deltakelse har vist seg å være meget lav etter demokratiseringen. Partier, som utgikk fra Solidaritetsbevegelsen har erfart redusert støtte etter 1989, mens de post-kommunistiske partiene (partier som er arvtakere etter partiene som var legale under det forrige regimet) har opplevd økt tilslutning. Kapittel 7 omhandler meningsmålinger utført mellom 1989 og 1992 angående endringene og dets virkninger. For det første er det færre i 1992 enn i 1990 som mener at diktatur er blitt erstattet med demokrati. For det andre er det færre som mener at endringene har vært til det bedre. For det tredje er det færre som mener at endringene har hatt en positiv innvirkning på egen innflytelse. For det fjerde har tilliten til forskjellige offentlige institusjoner - med få unntak - blitt redusert.