Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:15:40Z
dc.date.available2013-03-12T09:15:40Z
dc.date.issued2004en_US
dc.date.submitted2004-09-13en_US
dc.identifier.citationLange, Alexander Wiken. Holdninger og handlinger. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13621
dc.description.abstractJeg har i denne oppgaven sett nærmere på hvilke utenrikspolitiske prioriteringer som lå bak den norske Midtøstenpolitikken i FNs Sikkerhetsråd 2001-02. Med bakgrunn i generelle trekk ved norsk utenrikspolitikk trakk jeg fram tre hypoteser som sammen eller hver for seg kunne forklare den norske politikken: 1. Norges politikk kan forklares av et norsk ønske om å fremme et handlekraftig og sterkt FN. 2. Norge prioriterte realpolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn i utformingen av politikken. 3. Norge ønsket å oppnå innflytelse gjennom å fremme idealistisk politikk. De tre hypotesene er basert på ulike teoretiske perspektiver. Realisme, idealisme og liberal institusjonalisme er benyttet, blant annet for å forklare Norges forhold til USA, FN og Midtøsten. Videre er ulike teoretiske perspektiver på småstaters utenrikspolitikk og Norges idealistiske politikk brukt som grunnlag for hypotesene. Oppgaven bygger likevel i stor grad på empiri. Jeg knytter norske utenrikspolitiske tradisjoner opp til de teoretiske perspektivene, og dette danner et nyttig grunnlag for analysen. For å kunne analysere problemstillingen har det vært nødvendig å se på hvilke forhold som påvirker Norges muligheter til å ha en selvstendig politikk. Blant de mest sentrale forholdene er: Midtøstenkonfliktens historie, Norges forhold til USA, USAs forhold til Israel og Sikkerhetsrådet som arena. Analysen viser at samtlige tre hypoteser finner støtte, men enkelte sterkere enn andre. FN-hypotesen bekreftes av at Norge gjennom sin politikk hele tiden ønsket å fremme konsensus i Sikkerhetsrådet. Realpolitikkhypotesen finner støtte ved at Norge i svært stor grad fulgte USAs politikk. Samvariasjonen mellom Norges og USAs politikk kan imidlertid også skyldes andre forhold, og hypotesen kan derfor ikke endelig bekreftes. Hypotese 3 finner støtte, men i en moderert form: Norge ønsket ikke å profilere seg som en generell idealist, men ønsket å fortsatt ha en rolle i fredsprosessen i Midtøsten. Dette kan trolig skyldes den innflytelsen Norge fikk gjennom Osloprosessen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHoldninger og handlinger : Norges Midtøstenpolitikk i FNs Sikkerhetsråd 2001-02en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2005-01-27en_US
dc.creator.authorLange, Alexander Wikenen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lange, Alexander Wiken&rft.title=Holdninger og handlinger&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-10176en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo20816en_US
dc.contributor.supervisorAnders Kjølbergen_US
dc.identifier.bibsys05014698xen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13621/1/20816.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata