Abstract
Oppgaven består av to deler, en teoretisk og en empirisk analyse.
I den teoretiske analysen diskuteres modellen for indre korporatisme, slik den er formulert av Trond Nordby (1994) og Trond Skillingstad (1999). Det argumenteres for at kjernen i modellen som idealmodell er betingelsen om ideologisk nærhet og interessesammenfall mellom sektorspesialister og deres interesseorganisasjon. Det gjør modellen relevant for profesjonssosiologien, hvor man blant annet er opptatt av rollen til profesjonelle administrative eliter i skjæringspunktet mellom profesjon og byråkrati.
I oppgavens annen del stilles spørsmålet: Representerte legenes stilling i Helsedirektoratet under Karl Evang, i årene 1945-69, en form for indre korporatisme? Analysen er historisk og kvalitativ, og datagrunnlag er en rekke typer skriftlige kilder og intervjuer. Konklusjonen er at betingelsene for indre korporatisme ikke var til stede. Det fantes ingen overordnet profesjonsinteresse. Legene i Helsedirektoratet og i Legeforeningen hadde ikke felles ideologi og interesser, og Legeforeningen følte seg ikke representert av legene i Helsedirektoratet. Legene i Helsedirektoratet var ikke lojale mot Legeforeningens flertallsbeslutninger, og Legeforeningen forventet ikke at de skulle være det.