Den Europeiske unions traktatendringsprosesser og regionene : en analyse av regionenes rolle i henholdsvis 1996 IGC prosessen og Konvent prosessen

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøkte om valg av traktatendringsmetode har betydning for regionenes rolle i EUs traktatendrings-prosesser. Regionene har fått økt oppmerksomhet i EU, men de har ingen formell rolle i EUs traktatendringsprosesser. EUs traktatendringsprosesser har vært et sentralt instrument i utviklingen av EU. De har ført den europeiske integrasjonsprosessen framover og har tradisjonelt blitt utført i regi av en IGC, som er en spesiell nedsatt regjeringskonferanse. Men det har vist seg at de tradisjonelle IGC prosessene ikke har greid å løse de utfordringene EU har stått overfor. Dette førte til at EUs medlemsland måtte tenke nytt. Resultatet var en enighet mellom dem om å opprette et Konvent. Konventet tilførte en ny dimensjon i utføringen av EUs traktatendringsprosesser.

På bakgrunn av dette har det i oppgaven blitt argumentert med at det kan antas at det finnes to metoder for utføring av traktatendringer i EU. På den ene siden en IGC metode og på den andre siden en Konvent metode. Det ble i denne oppgaven valgt å se på regionenes rolle i 1996 IGC prosessen, som ledet fram til Amsterdam-traktaten og regionenes rolle i Konvent prosessen, som var satt til å debattere EUs framtid og endte i en konstitusjonstraktat for EU.

Analysen ble gjort med et teoretisk rammeverk som inkluderte et interesse perspektiv og et institusjonelt perspektiv. I interesse perspektivet stod aktørenes makt sentralt. I denne oppgaven ble det sett på to sider ved dette begrepet, aktørenes adgang til prosessene og aktørenes innvirkning på prosessene, i betydningen gjennomslag for egne interesser. I det institusjonelle perspektivet var det organiseringen av prosessene og identifiseringen av en klar regional dimensjon, i betydning av at regionene utgjorde et enhetlig tredje styringsnivå som stod sentralt. Dette var knyttet til forestillingen om regionenes Europa . De forventningene som ble trukket ut fra perspektivene var knyttet til endring. I interesse perspektivet var det forventet liten endring for regionenes rolle i prosessene. I det institusjonelle perspektivet var det forventet en større grad av endring for regionenes rolle i prosessene. Ut fra dette har analysen blitt utført.

På bakgrunn av de empiriske data ble det funnet i oppgaven at valg av traktatendringsmetode hadde betydning for regionenes adgang og innvirkning på prosessene, siden det var mulig å se at regionene hadde en større grad av adgang og innvirkning i Konvent prosessen enn i 1996 IGC prosessen. Men i oppgaven ble det funnet at valg av traktatendringsmetode hadde mindre betydning for identifiseringen av en klar regional dimensjon. Likevel var det et sterkere regionalt avtrykk i Konvent prosessen enn i 1996 IGC prosessen. Det betydde at det ikke bare var interesser, ressurser og gjennomslagskraft, men også at forestillingen om regionenes Europa hadde en viss styring på prosessene.