Forhandlinger mellom transnasjonale selskap og stat i Singapore og Malaysia

Abstract

«FORHANDLINGER MELLOM TRANSNASJONALE SELSKAP OG STAT I SINGAPORE OG MALAYSIA» Oppgaven er to komparative casestudier av maktforholdet ved forhandlinger om direkteinvesteringer mellom på den ene side de norske transnasjonale selskapene Dyno Industrier og Mustad A/S og statene Singapore og Malaysia på den annen. Forhandlingene fant sted i 1969- 71 i Singapore og i Malaysia 1980 og 1988. Avhengig variabel, aktørenes makt, er kalt forhandlingsstyrke (f.styrke) og operasjonalisert som byttemakt. Variabelen er dikotomisert med verdiene høy og lav. Problemstilling er; hvilken forhandlingsstyrke eller makt hadde stat og selskap i forhold til hverandre? Det er ikke forløpet eller utfallet av forhandlingene som studeres, men aktørenes kontroll med, og interesser over ressurser som kan betinge deres makt. Gjennom dette gis en indirekte tilnærming til hvordan direkteinvesteringer kan påvirke utvikling i et land. Kildene til makt antas først og fremst å være selskapspesifikke og lokaliseringspesifikke fortrinn (Dunning 1988). Selskapets fortrinn i form av rettigheter, markedsposisjon/handel, teknologi, kapital, arbeidskraft, størrelse, organisering/ledelse/ eierskap sees i lys av dets utvikling i hjemlandet og globalt. Statens nasjonale markeder og nærhet til regionale markeder, arbeidskraft og naturressurser er fortrinn og betingelser for makt. I tillegg antas de tre faktorene sårbarhet, autonomi og institusjonell makt å betinge statens forhandlingsstyrke. De tre faktorene sees som avhengig av statens utenrikspolitiske orientering, dens forhold til tradisjonelle former for utenlandsk dominans, nasjonale eliter med interesser i tidligere regimer og større nasjonale interessegrupper Formålet er hypotesetesting og metoden er å etablere kjeder av "bevis" for gyldighet av fremsatte hypoteser, etter anbefaling fra Yin (1989). Kjedene er bygget opp på bakgrunn av sekundærkilder og egne intervjuer. Se apendix l. Se også eget forklarende brev til sensor. Konklusjon er for det første at det var generelt betydelig interesse for å utnytte landenes økonomiske vekst, markeder, arbeidskraft, og regionale beliggenhet da Dyno og Mustad førte forhandlinger. Rangering av Singapore og Malaysia i konkurranse om DI med andre etablerte eller kommende NIC-land, indikerer fortrinn, men avstanden til de nærmeste konkurrenter er små ut fra politiske og økonomiske mål på utvikling. Som ved individuell vurdering av landenes autonomi, sårbarhet og institusjonelle makt kan rangeringen likevel gi det inntrykk at Singapore og Malaysia hadde relativt sterk f.styrke. Se kapittel 3. For det andre var Dyno og Mustads f.styrke relativt svak i Singapore, men betydelig større i Malaysia. Se kapittel 4 og 5. Organisatoriske forhold, teknologi, arbeidskraft og kapital ga Dyno større f.styrke enn Mustad i Singapore, mens organisatoriske forhold trolig ga Mustad større f.styrke enn Dyno i Malaysia. Se kapittel 6.