| dc.description.abstract | «AOF FRA MOTKULTUR TIL VOKSENOPPLÆRING FOR ALLE. 1932 - 1980»
Oppgaven er en organisasjonsstudie av Arbeidernes Opplysningsforbund. Det som skal forklares er utviklingen i AOFs målsettinger og virksomhet. Denne utviklingen forklares med tre ulike perspektiver. Oppgaven er delt i fire deler. I del I presenteres opplegg, de aktuelle perspektivene, det teoretiske grunnlagets problemstillinger og hypoteser. Til slutt gjennomgås metoder. I del II, beskrives AOFs målsettinger og virksomhet (de avhengige variable). I del III, gjennomgås de uavhengige variable, som er tre sidestilte perspektiver; "avradikalisering", ledelse/"byråkratisering" og "korporatisme". I del IV, trekkes konklusjoner, de tre perspektivene veies mot hverandre og oppsummeres.
Del I. Det teoretiske grunnlaget for "avradikaliseringsperspektivet" bygger i stor grad på en studie av Knut Heidar; (1978): "The Deradicalization of the Norwegian Labour Party. 1920- 1970." Ideologi sees her tradisjonelt, som et sosialt systems idegrunnlag. Det sett av ideer som blant annet danner basis for forståelse og analyse av samfunnet, målformuleringer, målforfølgelse og beslutninger. Ledelse/"byråkrati"-perspektivet tar utgangspunkt i ledelsens rolle og betydning for en organisasjonsutvikling og dette kombineres med en teori om byråkrati. "Korporatisme" perspektivet viser til at det i Norge, særlig i etterkrigsperioden, har utviklet seg en korporativ kanal. Teorien drøfter ulike sider ved denne utviklingen med vekt på mulige konsekvenser for opplysningsvirksomheten. Sentralt står her Johan P. Olsen; (1980): "Integrated organizational participation in government". Bergen: Maktutredningen nr. 81.
Del II. Gjennomgår de avhengige variable; Utviklingen i AOFs målsettinger og virksomhet. Først kort om forhistorien, om opplysningsvirksomheten i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet. - Om konsekvenser av politisk og ideologisk splittelse, og om det grunnlag AOF bygde på. Deretter gjennomgås målsettingene i perioden 1923-50, "den radikale reformismen", og i perioden 1950-80, "den moderate reformismen". Så gjennomgås AOFs virksomhet, skole og kursvirksomhet, tillitsmannsopplæringen, og AOFs tradisjonelle kulturvirksomhet. Når det gjelder kurs og studievirksomhet legges det vekt på å få fram den tallmessige utviklingen, hva som går bra og hva som går dårlig til enhver tid. Hvordan virksomheten fordeler seg på emner, hvordan virksomheten fordeler seg på medlemsorganisasjonene, og hvordan de ulike delene av virksomheten prioriteres fra AOF sentralt. Dette gjelder for eksempel tillitsmannsopplæringen. Denne sees også i forhold til sentralisering og spesialisering i virksomheten. Gjennomgangen av kulturvirksomheten viser et forsøk på 30-tallet på å skape en egen arbeiderkultur, mens denne virksomheten slet tungt med aktiviteten i etterkrigsperioden.
Del III. Gjennomgår de uavhengige variable. Først "avradikalisering"; det politisk/ ideologiske grunnlaget for opplysningsvirksomheten. Den politisk ideologiske utviklingen i DNA og LO i henholdsvis "den radikale reformismen" (1923-50) og i "den moderate reformismen" (1950-80). Deretter ledelse/"byråkrati"; først AOFs organisasjon, og utviklingen i denne. Deretter AOFs ledelse og organisasjonsinteresser. "Byråkratisering", sentralisering, spesialisering og rekruttering står sentralt. Så redgjøres det for "korporatisme" - AOFs forhold til de offentlige myndigheter. I tur og orden gjennomgås perioden 1930-80, med hensyn på opprettelsen av organer, offentlige utredninger og lover, gjennomgang av sentrale offentlige målsettinger, utviklingen i offentlig økonomisk støtte, samt uformelle kontakter.
I del IV trekkes konklusjoner. Framstillingen gir et bilde av en ideologisk utvikling som er underliggende, og som spiller en særlig stor rolle i AOFs første år, men som også har betydning senere. Det er en nær sammenheng mellom ideologi, strategi og organisasjon i hele perioden, og dette kommer klart til uttrykk i mål og virksomhet. Ledelsen i AOF og den byråkratiske utviklingen, som gir ledelsen muligheter for styring og kontroll, spiller på mange måter en nøkkelrolle gjennom hele AOFs historie. De offentlige myndigheter spilte en meget stor rolle i utviklingen av opplysningsvirksomheten i perioden mellom 1960-80. | nor |