En forestilling med få nyanser : Pressens fremstilling av Thorbjørn Jagland i perioden 1. mai - 15. september 1997

Abstract

I hovedoppgaven undersøker jeg presseomtalen av Thorbjørn Jagland fra 1. mai og frem til valgdagen 15. september 1997. For å gi svar på hvordan avisene fremstilte hva Thorbjørn Jagland sa og gjorde i denne valgkamp-perioden, analyserer jeg artikler i avisene Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og Verdens Gang. Innholdsanalysen er hovedsakelig kvalitativ, og sitater fra avisartikler er brukt for å underbygge resultatene og eksemplifisere. Jeg har også gjort kvalitative intervjuer med redaktører og journalister fra de fire avisene der intervjuobjektenes meninger om og vurderinger av ulike tema relatert til omtalen av Thorbjørn Jagland er det vesentlige. Samlet sett er konklusjonen at pressen fremstilte Thorbjørn Jagland som en famlende og usikker statsminister. Omtalen var i stor grad personorientert fordi fokus ble rettet mot Jagland som politiker og person. De politiske sakene kom noe i bakgrunnen. Videre var det bildet som ble gitt av Thorbjørn Jagland i hovedsak negativt. Når en ser nærmere på den enkelte avis, er det imidlertid klare forskjeller mellom avisene. Dagsavisen skiller seg fra de tre andre avisene ved å ikke fokusere så mye på statsministerens politiske lederstil og opptreden. Her var det Jaglands politikk og strategi som stod i sentrum. Videre var Dagsavisen den avisen som skrev flest positive artikler om Thorbjørn Jagland. Aftenpostens og Dagbladets fremstilling av Thorbjørn Jagland var ensidig negativ med sterk kritikk av hans opptreden og lederstil. Verdens Gang var også kritisk til Jaglands lederstil og opptreden, men avisen roste statsministerens valgkamp-strategi. Innholdsanalysen viser også at journalistene i relativt liten grad ga uttrykk for egne meninger og vurderinger i ordinære reportasjer jamfør skillet mellom fakta og kommentar i Vær Varsom-plakatens punkt 4.2. Her var det imidlertid en klar forskjell mellom Dagbladet og de andre avisene. Journalistene i Dagbladet brukte oftest en kommenterende og vurderende penn på reportasjeplass, og vurderingene som ble gjort var svært synlige. Bruken av anonyme kilder i omtalen av Thorbjørn Jagland var uventet liten. Verdens Gang har flest artikler hvor anonyme kilder ble brukt. Artikler i løssalgsavisene Dagbladet og Verdens Gang der anonyme kilder ble brukt, har gjerne et "avslørende" preg samt at informasjonen fra de ikke-navngitte kildene utgjør artiklenes bærende element. Det ble ikke funnet bruk av anonyme kilder i Aftenposten, mens bruken i Dagsavisen er mye mer forsiktig enn bruken i løssalgsavisene. I andre del av oppgavens problemstilling ble det spurt om journalistene handlet i tråd med egne etiske normer i Vær Varsom-plakaten i omtalen av Jagland. Svaret er i hovedsak ja. Fremstillingen av Thorbjørn Jagland var saklig, skillet mellom fakta og kommentar ble for det meste opprettholdt, og journalistene viste - med enkelte unntak - respekt for statsministeren som person. Resultatene fra innholdsanalysen stemmer godt overens med redaktørenes og journalistenes oppfatning av hvordan de fremstilte Thorbjørn Jagland i det aktuelle tidsrommet. Målet med oppgaven har vært å studere pressens fremstilling av Thorbjørn Jagland blant annet for å se hvordan resultatene plasserer seg i forhold til ulike teoretiske bidrag innenfor feltet medier og politisk journalistikk. Det budskap avisene formidlet om Jagland var forenklet, personfokusert og tilspisset - det var "medievridd". Dette er i tråd med utviklingen innenfor den politiske journalistikken. Jeg konkluderer også med at journalistene til en viss grad gikk i flokk i denne perioden, og at oppslag og fokusering var preget av en "likhetsjournalistikk".