Nasjonalisme og byråkrativekst i Skottland

Abstract

"NASJONALISME OG BYRÅKRATIVEKST I SKOTTLAND" Oppgaven tar for seg Skottlands særstilling i forhold til dominerende nasjonalismeteori. De dominerende retninger representeres av Ernest Gellner og Anthony Smith, og jeg ser nærmere på elementer som er viktige i disses bidrag til nasjonalismeteoriene. Sentralt blir derfor hvordan disse elementene kan bidra til å si noe om skotsk nasjonalisme. Skotsk nasjonalisme var fraværende i en periode som står sentralt i forhold til teorier om nasjonalisme. Dette til tross for at Skottland oppfylte langt på vei de fleste kriterier for at nasjonalisme som politisk ideologi skulle slå rot. I oppgaven har jeg viet stor plass til en teoretisk redegjørelse, nettopp for å tydeliggjøre hvordan Skottland oppfyller de fleste av kriteriene. Paradokset er likevel at ingenting skjedde før på 1960-tallet. Derfor hevder jeg i oppgaven at Gellner og Smith trenger en supplerende teori for å kunne tilby en bedre forklaring av utviklingen i Skottland. Denne teorien finner jeg hos Michael Keating, som retter søkelyset mot etableringen av et eget territorielt forvaltningsnivå i Skottland. Dette ble etablert rett før århundreskiftet, og vokste gradvis utover i vårt århundre. Jeg ser nærmere på hvordan dette forvaltningsapparatet representerte et element av kontinuitet i Skottlands institusjonelle særstilling i Storbritannia, og hvordan det gradvis oppfylte elementer som i følge teorigrunnlaget er viktig for at nasjonalisme skal få bedre vekstvilkår. Ved å kombinere elementer fra de tre ulike teoriene danner jeg utgangspunktet for det som er min problemstilling; nemlig hvordan nasjonalistiske krefter og byråkrativekst har forsterket hverandre, og kanskje særlig fra 1960-tallet av lagt grunnlaget for at kravene om selvstyre ikke uten videre har forstummet. Det jeg hevder er at Skottlands forvaltningsapparat sammen med Skottlands «politiske arena» har bidratt til å distansere Skottland fra resten av Storbritannia - at de sammen har virket i sentrifugal retning. Jeg konkluderer med at dette likevel ikke har vist seg tilstrekkelig til å endre særlig på Skottlands muligheter til å utøve mer enn svært begrenset suverenitet, og at skottenes skjebne fortsatt er prisgitt den øvrige politiske utvikling i Storbritannia.