Hvorledes likestilling? : En analyse av konstruksjonen av likestillingslovens bestemmelser om likelønn, aktivitetsplikt og seksuell trakassering, 1990-2001

Abstract

Denne oppgaven analyserer politiske debatter rundt utformingen av den norske likestillingslovens bestemmelser om likelønn, plikt til å arbeide for likestilling og seksuell trakassering i perioden 1990 til 2001. For likelønn og aktivitetsplikt er det snakk om endringsforslag i forhold til eksisterende bestemmelser. Et vern og forbud mot seksuell trakassering er foreslått som en ny bestemmelse i likestillingsloven. Teoretisk beveger studien seg først og fremst innenfor et eksplisitt konstruktivistisk og diskursivt rammeverk. De overordnede problemstillingene i en slik analyse kan formuleres som nedenfor:

- Hvordan konstrueres likestillingslovens bestemmelser om likelønn, aktivitetsplikt for likestilling og seksuell trakassering i diskursen? - Hvilke forestillinger tas for gitt og hvilke spørsmål forblir uproblematisert? - Hvilke effekter kan vi på dette grunnlaget tenke oss at konstruksjonene av lovforslagene har?

Det teoretiske og metodiske utgangspunktet, som presenteres i kapittel 2, er en variant av diskursanalyse inspirert av Carol Lee Bacchis “What’s the problem? approach” (1999). Tre begreper står sentralt: problemrepresentasjoner, innramminger og effekter. For det første er jeg opptatt av hvilke problemrepresentasjoner som kan leses ut av lovforslagene. Hva er problemet likelønn, seksuell trakassering og likestilling gjennom aktivitetsplikt representert å være? For det andre analyserer jeg hvordan bestemmelsene om likelønn, aktivitetsplikt og seksuell trakassering rammes inn i diskursen. Innrammingen av lovforslagene setter grenser for omfanget av loven og plasserer ansvar for gjennomføring av bestemmelsene. Utgangspunktet er her Nancy Frasers problematisering av at hvordan og i hvilken grad myndigheter intervenerer er konstruksjoner av grenseoppganger mellom det ‘politiske’, ‘private’ og ‘økonomiske’ (1989;1995a;1995b). For det tredje knytter jeg kommentarer til hvilke implikasjoner som følger av representasjonene og innrammingene av likelønn, aktivitetsplikt for likestilling og seksuell trakassering. Jeg er her ikke opptatt av effekter i kausal forstand, men som et utgangspunkt for å diskutere hvordan konstruksjonen av de ulike lovforslagene er med på å forme det feltet de inngår i.

I kapittel 3, 4 og 5 analyserer jeg konstruksjonen av henholdsvis likelønn, aktivitetsplikt og seksuell trakassering i de siste ti års diskurs knyttet til revisjonen av likestillingsloven. De tre kapitlene har samme struktur. Første del omhandler tematiseringen av reformforslagene i perioden 1990 til 2001. I andre del presenteres problemrepresentasjoner jeg har identifisert i diskursen. Deretter diskuteres mulige effekter av representasjonene. I tredje del analyseres innrammingen av bestemmelsenes omfang og tildelingen av ansvar. Avslutningsvis diskuterer jeg effekter av innrammingen.

Studien viser at bestemmelsene om likelønn, aktivitetsplikt og seksuell trakassering konstrueres på ulike måter i diskursen om likestillingsloven. I debatten om utforming av likelønnsbestemmelsen står selve innrammingen sentralt. I stor grad er dette en diskusjon hvor det er enighet om hva problemet ‘er’, nemlig lavere verdsetting av kvinners arbeid. Debatten handler først og fremst om på hvilke premisser lovbestemmelsen skal utformes. I diskusjonen om utvidelse av bestemmelsen om plikt til å arbeide for likestilling er også innrammingen i fokus. Dette er først og fremst en debatt om hvorvidt det skal stilles konkrete og etterprøvbare krav til virksomheters likestillingsarbeid. Sammenlignet med de to andre debattene kretser diskusjonen om seksuell trakassering mer rundt selve definisjonsarbeidet – og begreper som ‘uønsket oppmerksomhet’, ‘seksuell natur’, ‘maktubalanse’, ‘negative konsekvenser’ og ‘den fornuftige kvinne’.

Et annet funn i analysen er at det i diskursen om likestillingslovens utforming legges stor vekt på å rettferdiggjøre endringer ut fra nyttebetraktninger. Et slikt fokus er særlig sterkt i forhold til innføring av en konkret plikt til å arbeide for likestilling for private arbeidsgivere. På midten av 1990-tallet finnes samme representasjon i debatten om endring av likelønnsbestemmelsen. Også i forhold til seksuell trakassering trekkes det frem nyttehensyn, gjennom en vektlegging av fordelen ved å forhindre at slik trakassering finner sted. Jeg peker i oppgaven på noen problematiske implikasjoner av en representasjon av likestilling som nytte, og anbefaler i konklusjonen et delvis diskursivt skifte – fra å fremheve nytten ved likestilling til å rette oppmerksomheten mot dem som har fordeler av eksisterende relasjoner mellom kvinner og menn.