Barnehagedekningen i norske kommuner : en analyse av hvilke faktorer som påvirker den kommunale barnehagedekningen

Abstract

Sammendrag:

Det har helt siden slutten av 1980-tallet vært en politisk målsetting om å oppnå full behovsdekking av barnehageplasser. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det fortsatt er et godt stykke igjen før dette målet er nådd. Kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen. Dekningsgraden varierer likevel veldig mye fra kommune til kommune.

Målet med oppgaven var å prøve og finne ut hva som kunne ha betydning for denne variasjonen. Spørsmålet som skulle besvares var i hvilken grad politiske forhold og sosioøkonomiske faktorer kunne forklare variasjonen i barnehagedekningen mellom norske kommuner.

For å finne svar på dette ble det først foretatt en blokkvis regresjonsanalyse, deretter en samspillanalyse. Den enkle lineære analysemodellen viser ikke hvordan krav og impulser fra omgivelsene går via det politiske systemet og gjøres om til beslutninger og vedtak. Dette tar derimot samspillanalysen hensyn til.

I den blokkvise regresjonsanalysen som ble gjennomført, viste det seg at ingen av de politiske variablene ga noen utslag i det hele tatt. Behov i befolkningen viste seg derimot å ha en viss effekt. Det samme gjaldt kommunestørrelsen. Alle de økonomiske faktorene i analysen ga signifikante utslag. Det ser dermed ut til at kommunens økonomi og kostnader ved barnehagedriften er av stor betydning for den kommunale dekningsgraden.

Resultatet av samspillanalysen viste seg å være forholdsvis likt resultatet av den blokkvise regresjonsanalysen. At de politiske variablene ikke ga noen signifikante utslag i den blokkvise regresjonsanalysen var ventet både ut fra hvordan modellen er operasjonalisert og ut fra resultatet av lignende analyser tidligere. Den tradisjonelle modellen ser bort fra at det kan være et samspill mellom de politiske variablene og de andre faktorene i modellen. Man ser derfor ikke hvordan de politiske egenskapene ved kommunestyret og egenskapene til de som er representert der påvirker effekten av de sosioøkonomiske faktorene og kommunestørrelsen. Det var derfor ikke uventet at effekten av de politiske variablene ikke ble så stor.

Det var atskillig mer overraskende at ikke samspillanalysen ga større utslag. Dette kan tyde på at det faktisk er slik at de politiske faktorene ikke har så mye å si for den kommunale barnehagedekningen.

Konklusjonen blir dermed at kommunens ressurser har stor betydning for kommunenes barnehagepolitikk. I tillegg ser det ut til at noen kommuner prioriterer barnehagesektoren høyere enn andre kommuner. Også befolkningens behov og kommunestørrelsen ser ut til å ha en viss betydning for det kommunale barnehagedekningen.