| dc.description.abstract | "NOMINASJONER. KANDIDATUTVELGINGENS POLITISKE INNHOLD"
1. Problemstilling
Oppgaven behandler to spørsmål. Det første gjelder i hvilken grad kandidatenes politiske standpunkt/profil har betydning som utvelgingskriterium i en nominasjonsprosess. Dette er den politiske utvelgingen. I den statsvitenskapelige litteraturen om nominasjoner har særlig to andre sett av kriterier blitt fokusert; balansehensyn (dvs. hvordan listen samlet sett skal se ut mht. representasjon av gruppeinteresser som kjønn, geografi, alder og yrke) og kandidategenskaper (dvs. enkeltkandidatenes dyktighet, erfaring, evne til å kommunisere partiets budskap osv.). Oppgaven fokuserer altså på betydningen av et tredje sett kriterier; kandidatenes politiske standpunkt/profil.
Det andre spørsmålet gjelder de politiske endringene som gjør seg gjeldende i en utvelgingsprosess. Etter som antall kandidatalternativer reduseres i en utvelgingsprosess, vil det også være et potensiale for politisk endring gjennom utvelgingen, knyttet til kandidatenes politiske standpunkt/profil, men uavhengig av at det trenger ligge politisk utvelging bak. De politiske endringene forankres i et langtidsperspektiv; møtet mellom et partisystem som har vokst ut av gamle konfliktlinjer, og nye stridsspørsmål og ideologiske motsetninger.
2. Teoretiske utgangspunkt
Nominasjoner er partiorganisatoriske prosesser. Men hverken partiene som organisasjoner eller nominasjonsprosesser spesielt, har vært viet mye oppmerksomhet innenfor statsvitenskapen. Det er følgelig en viss begreps- og teorifattigdom, spesielt på området nominasjoner. Oppgaven har derfor en delvis induktiv tilnærming til problemstillingen. Det tas utgangspunkt i at (l) egenskaper ved dem som velger ut (dvs. selektoratet), og (2) egenskaper ved prosessens formelle organisering, har betydning for (3) egenskaper ved kandidatene som velges ut.
Mht. egenskaper ved selektoratene er det den politiske konteksten det rettes fokus mot. Med utgangspunkt i et naturlig organisasjonsperspektiv av Philip Selmick's variant, drøftes den politiske konteksten; dvs. forekomst og betydning av konflikt og konsensus innenfor partiene. I tillegg utledes det forventninger om mulige politiske endringer gjennom kandidatutvelgingen. Ut fra partienes alder skilles det mellom SV og Fremskrittspartiet som ikke-institusjonaliserte partier, og Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som institusjonaliserte partier.
Forventningene mht. konteksten er at institusjonaliserte partier vil være preget av en kjerne av konsensus som peker tilbake til partiets politiske arv. Forøvrig vil det være innlag av splittelse; særlig mht. nyere stridsspørsmål. Ikke-institusjonaliserte partier vil være preget av stor enhetlighet; konteksten vil fremstå som en enhetlig ideologisk legering av gammelt og nytt politisk tankegods.
Mht. politiske endringer gjennom utvelgingen forventes det at institusjonaliserte partier vil rendyrke ytterlige sin profil mht. partiets politisk arv, og at de vil søke å adoptere nyere stridsspørsmål og fase dem inn i etablerte ideologiske mønstre; en modernisering av de ideologiske motsetningene mellom partiene. De ikke-institusjonaliserte partiene forventes å ytterligere rendyrke sin ideologiske legering.. Et sentralt moment i drøftingen er de institusjonaliserte partienes adaptive kapasitet.
Mht. egenskaper ved prosessenes organisering drøftes det i hvilken grad det er rom for at politiske standpunkt skal spille en rolle som utvelgingskriteriurn, gitt at listene også skal balanseres samt at det tas hensyn til kandidatenes dyktighet, erfaring, osv. Det anvendes et rasjonelt organisasjonsperspektiv som analytisk redskap i drøftingen. Konklusjonen på drøftingen er at prosessens organisering med innslag av 1øse beslutningsstrukturer og upresis aksesstruktur, gir rom for at også politiske standpunkt kan spille en rolle som utvelgingskriterium.
Organisasjonsteoretiske bidrag brukes som potensielt fruktbare analytiske redskaper; for å stramme til den induktive tilnærmingen. Oppgaven er imidlertid ikke en test av perspektives forklaringskraft.
3. Datamateriale - Metode
Empirien hentes fra "Nominasjonsundersøkelsen 1993" som er en survey-undersøkelse av delegater på nominasjonsmøtene, de foreslåtte kandidatene og de endelige listekandidatene, i tre fylker; Akershus, Hordaland og Nordland. Utvalget består av alle enhetene i disse tre fylkene. Samtlige sju partier (jfr. pkt. 2.) inngår i undersøkelsen. Det anvendes flere ulike kvantitative metoder i oppgaven avhengig av hvilke spørsmål som søkes besvart.
4. Funn
Mht. den politiske kontekst samsvarer funnene i stor grad med de forventningene som var utledet. Det avdekkes også dypere ideologiske motsetninger innenfor enkelte partier. Innenfor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre er disse av post-materiell karakter, innenfor Venstre er det den tradisjonelle venstre-høyre motsetningen som avtegner seg. Blant selektoratene fremtrer det på systemnivå tre ideologiske dimenjoner; Offentlig vs. privat, EU/Regional og Post-materialisme. Post-materialismen synes imidlertid ikke forankret som en ideologisk motsetning mellom partiene i systemet; den er 1øsere koplet til partibindinger. Dette gir potensiale for at endringer i fh.t. den post-materielle motsetingen gjennom kandidatutvelgingen. Delegatene generelt ser også ut til å bare unntaksvis definere politiske spørsmål inn i selve nominasjonsprosessene.
Når det gjelder endringer gjennom utvelgingen konkluderes det med at eldre partier søker å adoptere nye stridsspørsmål; det foretas retningsvalg særlig mht. den post-materielle motsetningen. Dette innebærer imidlertid ikke uten videre større enhetlighet. Forøvrig rendyrkes partienes posisjoner i spørsmål som avspeiler partienes politiske arv, evt. den ideologiske legeringen. Venstre antar imidlertid en renere post-materiell profil. Det understrekes også en klar venstredreining innenfor Senterpartiet. På systemnivå innebærer endringene gjennom utvelgingen at det blant listekandidatene fremtrer to ideologiske dimensjoner; Venstre vs. høyre (som er en sammensmeltning av Offentlig vs. privat og Post-materialisme) og EU/Regional. Venstre vs. høyre tolkes som en modernisering av motsetningene mellom partiene. Motsetningene opprettholdes, men deres politiske innhold forandrer karakter.
Politiske standpunkt fungerer også som utvelgingskriterium på linje med balansehensyn og kandidategenskaper. Dette gjelder mht. sannsynligheten for å bli foreslått (hvor også kandidategenskaper er viktig), for å bli nominert (hvor også balansehensyn har betydning, men avhengig av prosessens organisering), samt i skillet mellom listenes øvre og nedre sjikt. Utvelgingen er i stor grad i tråd med endringene. Men det er også politiske endringer gjennom utvelgingen som kan tilskrives andre faktorer. Balansehensyn og kandidategenskaper har i så måte også politiske implikasjoner. Disse implikasjonene behandles imidlertid ikke i oppgaven. | nor |