Norgesnettet fra visjon til virke : en organisasjonsteoretisk analyse av den sentrale Norgesnettprosessen samt prosess, implementering og evaluering ved Høgskolem i Volda

Abstract

"NORGESNETTET- FRA VISJON TIL VIRKE -EN ORGANISASJONSTEORETISK ANALYSE AV DEN SENTRALE NORGESNETTPROSESSEN SAMT PROSESS, IMPLEMENTERING OG EVALUERING VED HØGSKOLEN I VOLDA" Tema for oppgaven er Norgesnettreformen. Den sentrale Norgesnettprosessen samt prosess, implementering og evaluering ved Høgskolen i Volda analyseres ved hjelp av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Norgesnettreformen ble initiert gjennom opprettelsen av Universitets- og høgskoleutvalget 22. juli 1987. Endelig vedtak av reformen ble tatt i Stortinget 18. juni 1991, og endelig iverksettelse av reformen skjedde 1. august 1994. Norgesnettet er et forsøk på en mer hensiktsmessig organisering av høgre utdanning. Endringene kan samles i inter- og intra-organisatoriske strukturer. De inter-organisatoriske endringene som går på forholdene mellom institusjonene har jeg samlet i betegnelsen institusjonsstruktur. De inter-organisatoriske endringene som går på forholdene mellom styringsnivå og styringsorganer har jeg samlet under betegnelsen styringsstruktur. De intra-organisatoriske endringene som går på forholdene internt i hver utdanningssinstitusjon har jeg samlet under betegnelsen intern organisering. Dette er det empiriske fokus for analysen. Empirisk materiale omfatter offentlige dokumenter, brev, høringsuttalelser, utredninger, rapporter, foredrag, referat og intervju. Problemstillingen for analysen går på hva som har preget reformen med tanke på aktivisering og definering. D.v.s. hvem som har vært sentrale aktører i reformen og hvilke problemer og 1øsninger som har vært sentrale. Det teoretiske utgangspunktet er organisasjonsteori. Jeg bruker tre perspektiver innenfor to retninger, den instrumentelle og den institusjonelle tradisjon. Det rasjonelle-instrumentelle perspektiv ser organisasjoner som instrumenter som kan designes for å oppnå mål. Ved nye og endrede målsettinger er endring både ønskelig og mulig. Det fokuseres her på formelle strukturers betydning for å styre individuell beslutningsadferd. Dette kan bidra til å forklare Norgesnettet som et rasjonelt organisasjonsdesign, der effektene i hovedsak vil oppfylle målsettingene. I kulturperspektivet bidrar institusjonalisering til å gi hver organisasjon et institusjonalisert distinkt preg av verdier gjennom samhandling. Institusjonenes primære målsetting er egen overlevelse, og endringer tar form som gradvise tilpasninger. En styrt og omfattende reorganisering er ikke mulig i kulturperspektivet hvis reorganiseringens målsettinger er i konflikt med institusjonenes egen kultur og verdier. Dette kan bidra til å forklare Norgesnettet som en gradvis tilpasningsprosess. Alternativt kan kulturperspektivet bidra til å forstå motstanden mot reformen. Det forventes få eller ingen effekter. I myteperspektivet bidrar institusjonalisering til å gi omgivelsene en institusjonalisert felles forståelse av den sosiale virkelighet gjennom samhandling. Organisasjonene vil utvikle seg i lik retning når de tilpasser seg felles-normene om gode og dårlige 1øsninger som preger de institusjonaliserte omgivelsene. Ved å tilpasse seg mytene om "riktige" 1øsninger utad, oppnår organisasjonene legitimitet. Internt fungerer organisasjonene som før. Dette kan bidra til å forklare Norgesnettet som en tilpasning til rasjonaliserte myter for å sikre seg legitimitet og ressurser. Det forventes ikke endrede effekter. Analysen av den sentrale Norgesnettprosessen viser at deltakelsen er formell. Det viser seg også at Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet har kontroll over defineringen gjennom formelle mandat. Dette er funn i samsvar med det rasjonelle-instrumentelle perspektiv. Kulturperspektivet bidrar til å forklare motstanden mot reformen. Myteperspektivet forklarer at det velges 1øsninger som tas for gitt som gode. Eksempler på dette er sammenslåing av institusjoner samt innføring av mål- og resultatstyring internt i utdanningsinstitusjonene. Analysen av Norgesnettet ved Høgskolen i Volda viser at aktivisering og definering styres gjennom formelle strukturer. Det viser seg også at man kan finne foreløpige effekter av reformen, og dette kan forstås rasjonelt. Høgskolene i Volda (Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda og Volda lærerhøgskole) hadde samarbeidet i flere år før Norgesnettreformen. Prosessen fram mot sammenslåing av disse høgskolene kan dermed forstås som en kulturell tilpasning. Myteperspktivet kan også her forklare hvorfor enkelte 1øsninger er gitt, men sammenslåing som myte er ikke like klart i Volda som for prosessen som helhet.