Den europeiske union, legitimitet og demokrati : den diskursteoretiske demokratimodell - et prosedyremessig rammeverk for et postnasjonalt demokrati?

Abstract

Gjennom etableringen og fremveksten av EU kan det hevdes at prosessen med å bygge ned arven fra Westfalen har kommet langt innenfor en europeisk kontekst. EU fremstår i dag som et politisk system med klare statslignende funksjoner. Et system med både lovgivende, utøvende og dømmende organer. På tross av sitt demokratiske underskudd treffer dette systemet beslutninger som har direkte konsekvenser for det enkelte medlemsland, så vel som Europas mange borgere. Av denne grunn synes EU å stå overfor et tidsskille med hensyn til grunnlaget for sin legitimitet. Indirekte legitimitet basert på resultater (forhandlet frem av en politisk elite) har vært mulig så lenge integrasjonsprosessen primært var et økonomisk prosjekt. Dette prosjektet er i stor grad gjennomført. EU er i dag noe mer enn ”bare” et fritt marked styrt av kalkulerende aktører som søker å maksimere sine nasjonale særinteresser. Dette faktum medfører at fremtidens beslutninger må kunne la seg rettferdiggjøre overfor de brede lag av befolkningen på tvers av territoriet.

Denne oppgaven vurderer hvorvidt EUs beslutningsstruktur og prosessene innenfor disse kan tilføres større grad av legitimitet og demokratisk tyngde gjennom å utforme et prosedyremessig rammeverk innenfor rammene av den diskursteoretiske demokratimodell. Et rammeverk som fremmer og ivaretar en politisk kultur basert på rettighetsverdier innenfor rammene av den kommunikative handlingslogikk. Et rammeverk hvor politikkutforming, vedtak og implementering sikres på en effektiv, valid og rettferdig måte – et rammeverk som ivaretar fellesskapets interesser, så vel som individ og minoritetsrettigheter. Tanken er at slike prosedyrer vil kunne bidra til å vri den folkelige lojalitet bort fra forestillingen om et nasjonalt kulturfellesskap mot de formelle prosedyrene representert ved den overnasjonale beslutningsstruktur. Målet er et postnasjonalt demokrati, hvor solidaritet mellom fremmede er basert på ideen om forfatningspatriotisme. Oppgaven gir en vurdering av tilstedeværelsen, og potensialet for å utvikle / videreutvikle nødvendige betingelser for at beslutningsprosesser innenfor EUs formelle beslutningsstruktur skal kunne gjøre krav på legitimitet i henhold til nevnte modell. Vurderingen gjøres med utgangspunkt i eksisterende regelverk, Kommisjonens Hvitebok fra 2001, samt EUs menneskerettighetscharter. Oppgaven viser at det eksisterer et betydelig momentum i prosessen med å imøtekomme nødvendige krav til modellen. For i større grad å tilfredsstille fellesskapets interesser, så vel som individ og minoritetsrettigheter er hovedutfordringen særlig knyttet til den intergovernmentale rådsstrukturen. Denne har fortsatt en utstrakt politisk kultur preget av mangel på åpenhet, og en omfattende vilje og evne til å kontrollere beslutningsprosessene gjennom eksisterende søylestruktur. For å styrke den folkelige lojalitet synes det dessuten nødvendig at EU som institusjonelt beslutningssystem evner å utvikle en overordnet visjon - en målforestilling knyttet til EU som politisk prosjekt.