Norske kommuner på nett : på vei mot et forbrukerdemokrati?

Abstract

Spørsmålet som har blitt undersøkt i denne oppgaven, har dreid seg om i hvilken grad vi kan si at utviklingen av de kommunale nettsidene på Internett har ført til at vi har bevegd oss mot det som i oppgaven har blitt kalt et forbrukerdemokrati . Dette vil si at det i oppgaven kartlegges i hvilken grad vi på de kommunale nettsidene kan finne et innhold som gjør at innbyggerne kan bli mer informert om forskjellige aspekter ved tjenesteleveringen i kommunen. Et slikt innhold er antatt å gjøre innbyggerne i bedre stand til å ta vare på sine rettigheter og bruke sin makt som forbrukere. Temaet for oppgaven har dermed vært forholdet mellom den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og lokalforvaltningen i Norge.

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven har vært hentet fra generell demokratiteori, public choice-teori og en modell kalt consumer democracy (i oppgaven oversatt med forbrukerdemokrati ). Dette teoretiske rammeverket har blitt brukt til å utarbeide et innholdsskjema som viser hva vi kan forvente av innhold på de kommunale nettsidene for at vi skal kunne si at disse sidene beveger seg mot et slikt forbrukerdemokrati. I tillegg var det et mål for oppgaven å undersøke den variasjonen som fantes mellom nettsidene med hensyn til hvor langt de hadde kommet i en slik forbrukerdemokratisk retning. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er hentet fra en undersøkelse hvor man systematisk har registrert innholdet på de kommunale nettsidene. Denne undersøkelsen ble foretatt i løpet av våren 2003 og omfattet alle de 434 kommunene i landet.

Jeg konkluderte i oppgaven med at kommunene var langt fra å utvikle et slikt forbrukerdemokrati på sine nettsider. Dette viste seg først og fremst ved at hele 42 av Norges 434 kommuner manglet nettside på undersøkelsestidspunktet. I tillegg var det stor variasjon mellom de sidene som faktisk eksisterte; det tilbudet en innbygger får på de kommunale nettsidene er altså avhengig av hvilken kommune innbyggeren bor i. De kommunale nettsidene manglet også i stor grad informasjon om de individuelle rettighetene til innbyggerne, og de manglet informasjon og kommunikasjonsmuligheter som innbyggerne kunne brukt til å påvirke kommunene. Når det gjelder forklaring av den variasjonen som fantes mellom nettsidene, så var kommunestørrelse i betydningen antall innbyggere den enkeltvariabelen som slo sterkest ut i analysene; store kommuner hadde en større sjanse til å ha en forbrukerrettet nettside enn små kommuner.

Det som kanskje først og fremst har blitt oppnådd ved oppgaven, var at jeg ved hjelp av den forbrukerdemokratimodellen som blir skissert har pekt på én mulig vei som kommunene kan velge å ta i utformingen av nettsidene. Oppgaven kan på denne måten være ett eksempel på de mulighetene som åpner seg hvis man også inkluderer et statsvitenskaplig perspektiv i vurderingen av hvordan man best kan dra nytte av den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien.