Abstract
Oppgaven er en teoretisk fortolkende studie som tar for seg offentlig lederskaps rolle i reorganiseringer i statlige virksomheter ut fra følgende overordnete problemstilling:
"-Hvordan behandles lederskap i ulike perspektiver av organisasjonsteori og hvordan kan dette benyttes til analyse, forklaring og forståelse av empiriske hovedfunn om offentlig lederskaps rolle i reorganiseringsprosesser?"
Problemstillingen er tosidig, der den første delen innebærer en fremstilling av fire distinkte teoretiske perspektiver på lederskap, to instrumentelle og to institusjonelle: hierarkisk perspektiv, forhandlingsperspektiv, kulturperspektiv og myteperspektiv. I grove trekk innebærer det hierarkiske perspektivet at rasjonelt design, effektivitet, autoritet og homogenitet i organisasjonen er betingelser for lederskap, og videre forventes det at lederskapet utøver stram styring via aktiv deltakelse og kontroll over definering av problemområder, løsningsforslag og aktivisering av aktører i prosessene. Et forhandlingsperspektiv mener derimot at offentlige organisasjoner er internt heterogene, med betingelser som kryssende hensyn, interesser og motsetninger. Dette fører blant annet til svekket mulighet for hierarkisk styring, snarere må styringen foregå via konfliktløsning, sonderinger, voteringer og forhandlinger med ulike aktører, koalisjoner og interessegrupper.
I kulturperspektivet, danner en gradvis, evolusjonær utvikling av institusjonens sentrale kulturelle normer og verdier, sosiale struktur og spesifikke identitet betingelser for lederskapet. Lederskapets viktigste oppgaver knyttes til forvaltning av disse elementene, samt utforming av nye sentrale verdier og normer innen den organisasjonskulturelle rammen. I et myteperspektiv dannes betingelser for lederskap blant annet ut fra press fra omgivelsene, rasjonaliserte myter som legger føringer på "riktige" normer og verdier, samt at institusjonen anses for å ha en dobbel struktur; en formell og en uformell. For lederskapet er sentrale oppgaver vesentlig knyttet til ikke-instrumentell aktivitet, et offentlig lederskap forventes her blant annet ikke å kontrollere daglige aktiviteter i reorganiseringsprosessen, for lettere å kunne utøve symbolsk aktivitet og skape legitimitet ved å pleie institusjonens "image" overfor omgivelsene, via virkemidler av symbolsk karakter, herunder politisk språk, ritualer og manipulering med myter.
Problemstillingens andre del innebærer en refokusering av de teoretiske perspektivene i utvalgte reorganiseringsprosesser med utgangspunkt i fire tidligere hoveoppgaver i statsvitenskap. Hovedvekten legges på å analysere og forklare offentlig lederskaps atferd, ut fra hypoteser avledet fra hvert teoretiske perspektiv og to ulike strategier for teoribruk, utfyllende og konkurrerende. Perspektivene er konkurrerende ved at alle fire blir benyttet på det samme empiriske materialet slik at deres relative forklaringskraft vurderes og utfyllende ved at de skilles klart fra hverandre i presentasjonen, men til sammen benyttes til å forstå og forklare mest mulig av det som skjer. Prosessene som studeres er "Overgangen fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap i Televerket" (Zimmermann 1996), "Innføring av "nye organisasjonsformer" i Statoils metanolanlegg på Tjeldbergodden" (Dahl 1999), "Reorganiseringen av den sentrale utdanningsadministrasjonen 1988-93" (Klausen 1994) og "Innføring av virksomhetsplanlegging i Forsvarsdepartementet" (Dahlen 1995).
I lys av en konkurrerende strategi viser studien at det instrumentelle hierarkiske perspektivet får mest forklaringskraft, og at dette til dels kan spores tilbake til betingelser som formell autoritetsstruktur, og rasjonalitet i organisasjonene og formål ved prosessene. Imidlertid får også de andre perspektivenes hypoteser god tilslutning, men varierer noe mer med hensyn til hvilket case som studeres.
I lys av den utfyllende strategien viser studien at perspektivene samlet bidrar til en mer helhetlig forståelse av offentlig lederskaps atferd og rolle i reorganieseringsprosesser: "Offentlig lederskap i reorganiseringsprosesser er ikke bare preget av hierarkisk styring og instrumentell mål-middel rasjonalitet. For å forstå deres atferd, tenkning og virkemidler har det ( ) også mye for seg å fokusere på tre andre roller; forhandler som følge av konflikter, hykler som følge av forventning om språk og symbolbruk og utøvelse av statsmannskunst som følge av nødvendigheten av en helhetlig tenkning som særlig tar hensyn til virksomhetens verdier, normer og kulturelle tradisjoner."