| dc.description.abstract | Jeg tar i min hovedoppgave for meg hvordan forholdene er for nyetablering av høyteknologiske bedrifter i Norge. Det vil si jeg foretar en casestudie av innovasjonsprosessen til den elektriske bilen Think. En innovasjonsprosess vil si arbeidet som starter omkring en oppfinnelse, og som avsluttes når et ferdig produkt lanseres på markedet.
I tilfellet Think startet det hele med Lars Ringdals idé om en elektrisk bil under oljekrisen i 1973-74. Det var imidlertid først på slutten av 1980-tallet at selve utviklingen tok til, og da av sønnen Jan Otto Ringdal. Ringdal tok kontakt med Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) og fikk støtte til den tidlige utviklingen av idéen. Sentralt i idéen var ett totalt nytt teknologikonsept; en kombinasjon av aluminium i rammen og termoplast i karosseriet. Ringdal var selv eier av familiebedriften Bakelittfabrikken AS, som har fremstilt produkter i hardplast siden grunnleggelsen i 1947. Kontakt med Hydro var særlig interessant på grunn av aluminiumens rolle i produktet. Bedriften PIVCO ble etablert i 1990, og Ringdal foretok en teoretisk forstudie av hvorvidt plast og aluminium kunne benyttes i samme produkt. Han fikk her støtte fra NTNF, Hydro, Statoil og ABB. Hydro sa seg videre villige til å utvikle en ramme til en første prototype. Denne stod ferdig i 1992, og motiverte til videre utvikling. PIVCO utviklet nå en kjørbar prototype, PIV2, til OL på Lillehammer i 1994. Utviklingen var støttet av Industrifondet og Oslo Energi, mens PIVCO blant annet samarbeidet med sveitsiske forskere på sikkerheten. Videreutviklingen til en ny modell startet straks etter OL på Lillehammer, og PIV3, også kalt CityBee, stod ferdig sommeren 1995. PIVCO hadde nå kommet i kontakt med CALSTART, som er en amerikansk organisasjon som arbeider for å fremme bruk av miljøvennlige løsninger. De ønsket å benytte PIV3 i ett prosjekt, og kom frem til en avtale om bruk av 40 biler. PIV3 ble også testet ut i Norge, blant annet ved utleie ved Statoil-stasjoner, og fikk gode kritikker. I denne voksende entusiasmen fra investorer, potensielle kjøpere og politikere bestemte PIVCO å utvikle et kjøretøy for det kommersielle markedet. Til dette mente de at de ville være tjent med å knytte seg opp mot det profesjonelle bilmiljøet, og inngikk en avtale med britiske Lotus. Samarbeidet med Lotus ble imidlertid både lengre, og dyrere enn planlagt, samt at utviklingen også ble noe forsinket på grunn av justeringer på rammen. Investorene ble etterhvert lite villige til å bidra med mer kapital, og ingen nye investorer meldte seg. Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) hadde bidratt med store mengder kapital gjennom hele innovasjonsprosessen, og bidro nå også til at et typegodkjent produkt kunne presenterers på en internasjonal bilmesse i oktober 1998. Ingen umiddelbar interesse meldte seg imidlertid, og PIVCO så seg tvunget til konkurs selv om PIV4 det vil si Think -modellen nærmest var ferdig utviklet for serieproduksjon. Ringdal syntes imidlertid at det var ille at det hele skulle stoppe opp nå, og bestemte seg for å kjøpe rettighetene til boet fra skifteretten. Isammen med noen av de ansatte fra PIVCO gjenopprettet han PIVCO Industrier AS i november 1998, og startet straks letingen etter nye investorer. Etablerte bilprodusenter hadde vist interesse for Think gjennom hele innovasjonsprosessen, og nå oppstod på ny kontakt med Ford Motor Company. Ford så at det her var behov for et raskt oppkjøp for ikke å miste fremdriften i prosjektet. I januar 1999 kjøpte Ford 51 prosent av aksjene, og bedriften skiftet navn til Think Nordic. Veien frem til serieproduksjon var nå økonomisk sikret, og den 12. november 1999 ble serieproduksjonen høytidelig åpnet med Fords toppsjef, Kongen, Statsministeren og statsråder til stede. Innovasjonsprosessen var nå fullendt. Ford kjøpte siden, i januar 2000, resten av aksjene, og produksjonen foregår fremdeles på Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune.
Med utgangspunkt i denne innovasjonsprosessen har jeg avdekket, diskutert og presisert hvilke mekanismer som fremmer og hemmer nyetablering i Norge. Dette har jeg gjort gjennom de tre variablene; produksjonsforhold, næringspolitiske rammebetingelser og konkrete bedriftstiltak. Den første variabelen handler om hvordan tilgangen til kompetanse og kapital er i det eksisterende næringsliv i Norge. Jeg vurderer her betydningen av Norge som et råvarebasert marked, mangelen på industrielle tradisjoner for bilproduksjon og tilgangen til samarbeidspartnere. Videre tar jeg for meg betydningen av og holdninger til entreprenørskap, hvordan markedet er for kjøp av elektriske biler og tilgangen til private investorer. Når det gjelder rammebetingelser tar jeg utgangspunkt i hvordan styringsapparatet er organisert omkring innovasjonspolitikk, og hvilke rammebetingelser som foreligger for å fremme tilgangen til kompetanse og kapital for nyetableringer. Jeg tar her særlig for meg hvordan NTNF og SND var involvert i innovasjonsprosessen til Think, og hvilke rammebetingelser som har oppstått omkring elektriske biler spesielt. I forhold til innovasjonsprosessen til Think oppstod en rekke konkrete bedriftstiltak besluttet av statsråder, i Stortinget og av kommunepolitikere i Aurskog-Høland. Bedriftstiltakene ga økonomisk støtte til utviklingen, lovendringer for å fremme markedet for elektriske biler og tilretteleggelse av produksjonen på Bjørkelangen. | nor |