Abstract
Hovedoppgaven er en casestudie av Den europeiske metallarbeiderføderasjonen (EMF). Medlemmene i EMF er nasjonale fagforbund fra 30 europeiske land. Som interesseorganisasjon representerer EMF medlemmene overfor EU-institusjonene og arbeidsgiverne i europeisk metallindustri. Undersøkelsen belyser organisasjonens rolle og betydning på europeisk nivå, samt hvordan EMF kommer til felles posisjoner. Studien av EMF tar utgangspunkt i en organisasjonsteoretisk tilnærming der det legges til grunn at organiseringen av institusjoner kan påvirke beslutningsatferd og beslutningsprosesser. Intervjuer med norske deltakere i EMF er en sentral del av kildematerialet. For å belyse den komplekse dynamikken i EMF er det valgt en bred framstilling der det gjøres rede for den politiske konteksten EMF opererer i på europeisk nivå, og det presenteres eksempler på samordning i andre europeiske interesseorganisasjoner.
Ny-institusjonell teori og intergovernmentalisme gir ulike måter å fortolke rollen til organisasjoner som EMF og deres betydning på europeisk nivå. Teoriene virker i hovedsak supplerende. Endringer i maktforholdet mellom medlemsstatene og EU har ført til en stimulering av interessegruppers aktiviteter på europeisk nivå. EU har utviklet seg til å bli en politisk motpart for europeisk fagbevegelse, med myndighet til å regulere rammebetingelsene til EMFs medlemmer innenfor næringspolitikk og arbeidslivspolitikk. Et ny-institusjonelt perspektiv vektlegger EUs institusjonelle arkitektur som skaper en arena der det er interessant for interesseorganisasjoner å delta. På denne arenaen benytter norske fagforbund flere kanaler, blant annet europeiske fagorganisasjoner, for å påvirke EU-institusjonene. Norske fagforbund i EMF samarbeider med norske myndigheter for å påvirke EU-institusjonene. Det kan være spesielt viktig for norske fagforbund å benytte seg av EMF som kanal til EU, fordi norske myndigheter ikke deltar på alle nivåer i EUs beslutningsprosesser. Under deltakelse i EMF føler de norske deltakerne tilknytning til europeisk fagbevegelse. Deltakelse i en sekundærstruktur som EMF skaper en tilknytning til organisasjonen, men denne er kun supplerende til den sterke lojaliteten til eget fagforbund. Tilknytningen til fagbevegelsen går dessuten foran lojaliteten til norske myndigheter. Det intergovernmentale perspektivet forklarer at den europeiske arena der EMF deltar har relativt begrenset betydning i europeisk politikkutforming, og kjennetegnes ved at nasjonalstatene har beholdt suverenitet på sentrale områder innenfor sosial- og arbeidslivspolitikken.
Det vurderes hvorvidt trekk ved den interne strukturen kan påvirke organisasjoners muligheter til å oppnå enhetlige posisjoner. Trekk ved EMF-sekretariatets arbeidsoppgaver og prosedyrer bidrar til at de ansatte spiller en sentral rolle for at EMF samler seg om felles posisjoner. Den multinasjonale sammensetningen av ansatte i permanente stillinger innebærer at EMF-sekretariatet har et betydelig sosialiseringspotensiale. EMF praktiserer hovedsaklig konsensus, men flertallsprinsipper hindrer at et medlem kan nedlegge veto, og bidrar til at EMF kan komme til felles posisjoner. Det foregår en prosess i EMF der organisasjonen gradvis endrer trekk ved den interne strukturen. De norske forbundene er skeptiske til å avgi suverenitet med tanke på sterkere integrasjon i EMF som organisasjon. De støtter imidlertid tettere samarbeid på konkrete fagområder. De norske deltakerne oppfatter at det blant mange medlemmer i EMF er et ønske om dypere integrasjon i organisasjonen på sikt.