Oslo Energi : fra kommunal bedrift til aksjeselskap

Abstract

"OSLO ENERGI - FRA KOMMUNAL BEDRIFT TIL AKSJESELSKAP" Temaet for oppgaven er etableringen av aksjeselskaper i kommunal sektor. Etter moderniseringen av offentlig sektor på 1980-tallet har markedsrettede bedrifter stått sterkt som forbilde i omstillingen av offentlig virksomhet. Blant tilknytningsformer i kommunal sektor ble det på slutten av 1980-tallet etablert en rekke aksjeselskaper. Dette var også tilfellet i Oslo Kommune og et slikt eksempel var Oslo Lysverkers etablering av et heleid kommunalt aksjeselskap. Energisektoren har også hatt en vekst i etableringen av aksjeselskaper. Generelt var målet å finne ut hva som preget prosessen fram mot etableringen av et heleid kommunalt aksjeselskap. For å analysere denne prosessen valgte jeg å utforme to hovedhypoteser med utgangspunkt i to perspektiver fra organisasjonsteorien. Det første perspektivet bygger på begrenset rasjonalitet og tilsier en instrumentell prosess. Prosessen vil enten være preget av hierarkisk styring og design hvor kontroll over deltagermønster og organisasjonstenkning står sentralt. Dette perspektivet rommer også antagelsen om at prosessen kan preges av forhandling og konflikt. I så fall eksisterer alternative definisjoner av problemer og løsninger, men også dette fører fram til en instrumentelt styrt prosess totalt sett. Det andre perspektivet er en variant av nyinstitusjonell teori spesifisert til myteteori. Prosessen kan enten ha generelle mytetrekk hvor aksjeselskapet velges fordi det er i tråd med dominerende myter/moter innen kommunal sektor og energisektoren. Vi vil se imiterende adferd og elementer av isomorfi. Disse trekkene kan også brukes til å bevisst styre prosessen. Da er isomorfien en styringsvariabel og vi har dermed en instrumentell tolkning av myteteorien. For å teste disse hypotesene valgte jeg å foreta en case-studie av Oslo Lysverker som etablerte aksjeselskap som tilknytningsform i 1991. En rekke aktører var involvert i prosessen. Internt var det ledelsen, de ansatte og organisasjonskontoret som var sentrale deltakere. Det ble lagt vekt på interne utredninger og bruken av konsulenter. De eksterne aktørene var Byrådene som behandlet saken og Byrådskoalisjonen samt opposisjonen i bystyret. I tillegg kom den tilhørende bystyrekomité. Sentraladministrasjonen hadde også en viktig funksjon i prosessen, foruten styret for bedriften. Oppgavens empiriske grunnlag bygger foruten en beskrivelse av kommunale og energipolitiske omgivelser, på en gjennomgang av en omorganisering av Oslo Lysverker som startet i 1987. Denne prosessen ble kalt "Prosjekt Ny Organisasjon". Etter hvert ble ble behandlingen av tilknytningsform skilt ut som egen sak. Denne delen blir derfor behandlet spesielt i empirikapittelet. Jeg har i oppgaven gått igjennom en rekke dokumenter internt og i bystyret. Jeg har også tatt for meg viktige konsulentbidrag og flere utredninger. I tilegg har jeg intervjuet sentrale personer i prosessen. Den instrumentelle tolkningen får klar støtte, særlig når en ser bort fra den innledende fasen, men også i den var det instrumentelle trekk. Prosessen var godt kontrollert og definisjonen av løsning var aldri spesielt truet. Aktiviseringen hadde ingen avvik som gjorde prosessen vanskelig. Byrådet, deler av sentraladministrasjonen, ledelsen i Oslo Lysverker, de ansatte og organisasjonskontoret samt styret hadde i store trekk de samme oppfatninger om problemer og løsninger. Den instrumentelle tolkningen er i mindre grad preget av forhandling og konflikt. I avslutningsfasen er det tegn på sekvensiell problemløsning for å kunne rekke å gjennomføre etableringen før det nye byrådet tar over. Når det gjelder myteteorien så har den en klar relevans spesielt for den innledende del av prosessen. Når man først begynner å diskutere tilknytningsform, blir aksjeselskapet fort adoptert som eneste reelle løsning. Flere forhold gir myteteorien støtte. Det er trekk av både usikkerhetsdrevet- og profesjonsdrevet isomorfi. Dessuten kan man se et språk og en adferd som bærer preg av imitering og at konsulenter bidar til dette. Til en viss grad kan også en instrumentell tolkning av myteperspektivet få støtte i og med at aksjeselskapet blir bevisst brukt for å drive omstillingsprosessen innad og gi signaler utad. Alt i alt betyr dette at valget av et heleid kommunalt aksjeselskap for Oslo Lysverker var dels en motepreget prosess med imitering av trekk i omgivelsene. Den formelle strukturen ble dermed formet av en rådende myte om at aksjeselskap var den rette tilknytningsformen. Når løsningen fikk "fotfeste" kan man si at prosessen tok form av klar instrumentell aktivitet.

Redaksjon: IT-ansvarlig, vev: http://www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/adm/no/itkons.htm Endret: 29.11.1999