| dc.description.abstract | Tema for oppgaven er i hvilken grad norske kommuner har iverksatt markedsorienterte reformer som kan karakteriseres som New Public Management- reformer (NPM). Er det en økende grad av reformiver i norske kommuner? Hva kan forklare bruk/ikke- bruk av markedsorienterte reformer? Kan kommunestørrelse, politisk sammensetning, geografisk beliggenhet (sentrum-periferi) og økonomisk situasjon være med på å forklare grad og type av markedsorienterte reformer i norske kommuner?
En ny forvaltningspolitisk bevegelse som utviklet seg innenfor OECD-området fra slutten av 1980-tallet har fått samlebetegnelsen New Public Management (NPM). Det dreier seg ikke om et enhetlig eller konsistent program, men om en meny med en del felles kjennetegn (Christensen og Lægreid 1997:374). NPM gir en global diagnose og en standardmedisin for å lege det som ble oppfatta som sykdomstrekk ved offentlig forvaltning. Trenden er preget av nyliberalisme, med en kritisk holdning til den tradisjonelle velferdsstaten. Offentlig forvaltning er for stor og kostbar, og må effektiviseres og reduseres. Private, markedsorienterte bedrifter er modellen, og forskjellene mellom offentlig og privat tones ned. Offentlig forvaltning må fokusere på publikumsservice og tjenesteyting, og borgerne oppfattes i større grad som klienter eller kunder (Olsen 1991: 125-149). Stikkord er marked, management og kostnadseffektivitet. Den nye medisinen er differensiering, fleksibilitet, autonomi, privatisering, fristilling og kontrakter (Osborne og Gaebler 1992), og presenteres som en universalistisk og apolitisk teknikk. Et fellestrekk ved litteraturen om NPM er at den på en eller annen måte tegner bildet av en utvikling hvor en tradisjonell hierarkisk og regelstyrt offentlig forvaltning utfordres av en mer markedsorientert tenkemåte (Øgård 2000: 27).
I brytningspunktet mellom tradisjonelle forvaltningsdoktriner og en mer markedsorientert doktrine kan det være av interesse å se hvordan forandringsprosessen kommer til uttrykk på det kommunale plan. Den nye kommuneloven (lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992) øker kommunenes frihet til å velge organisasjonsform (Baldersheim 1993: 12). Tidspunktet for iverksetting av kommuneloven faller sammen med en periode med til dels betydelige endringer i offentlig sektor. Endringene er i første rekke motivert av et ønske om større effektivitet. Det er rimelig å anta at økte behov for endring sammen med færre restriksjoner på kommunenes muligheter for endring vil øke endringstakten (Gravdahl og Hagen 1997: 9).
Ut fra dette blir min hovedproblemstilling for oppgaven:
I hvilken grad har norske kommuner iverksatt markedsorienterte reformer som kan karakteriseres som New Public Management- tiltak? Hvilke typer markedsorienterte reformer iverksettes i norske kommuner?
Det teoretiske rammeverket for oppgaven er kontingensteorien, som ser organisasjoner som avhengige av omgivelsene, og at de organisasjoner som greier den beste matchen med omgivelsene, også er de som klarer seg best.
Kontingensvariablene jeg anvender, er befolkningsutvikling, økonomisk situasjon, sentralitet, kommunestørrelse, næringsstruktur og politisk ideologi.
Resultatene kan sammenfattes slik:
<div><table rules="rows" border="2" frame="void"><colgroup> <col width="162.666626"> <col width="138.666632"> <col width="82.666646"> <col width="145.333297"> <col width="73.333315"></colgroup><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><br></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><br></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Avhengig </b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>variabel</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><br></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Uavhengig variabel</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Ledelses-reformer</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Indirekte kontroll</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Bruker- orientering</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>NPM generelt</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Sentralitet</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Størrelse</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Næringsstruktur</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Befolkningsutvikling</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Netto driftsresultat</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td></tr><tr valign="top"><td width="162.666626" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div><b>Politisk ideologi</b></div></td><td width="138.666632" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="82.666646" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>+</b></div></td><td width="145.333297" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td><td width="73.333315" colspan="1" rowspan="1" valign="top"><div align="center"><b>0</b></div></td></tr></table></div>
<p>Tabellen viser en sammenheng mellom de fleste uavhengige variablene og den
avhengige, som altså er ulike typer NPM-reformer.</p>
<p>Interessant å merke seg er at det ser ut til å være en
sammenheng mellom ulike typer reformer og ulike typer uavhengige variabler.</p> | nor |