OSSE sin kapasitet til konflikthåndtering sammenlignet med FN og hvor fruktbare er teoriene til å forklare institusjoners betydning i det internasjonale system?

Abstract

Oppgaven har en todelt målsetning. Det første er å belyse Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) sammenlignet med de Forente Nasjoner (FN). Den komparative analysen har som formål å avdekke fortrinn og begrensninger ved institusjonenes kapasitet til konflikthåndtering. Det andre formålet er å evaluere ulike teoriers fruktbarhet til å plassere institusjoner i det internasjonale system. Jeg har valgt å konsentrere meg om realisme (RA) liberal institusjonalisme (LI) og sosiologisk institusjonlisme (SI), og det blir benyttet strategisk testing for å få fram hva som skiller teoriene fra hverandre. Denne delen tar utgangspunkt i de trender og tendenser som kommer fram av den empiriske analysen.

RA, LI og SI blir presentert i kapittel to. Det gir en innsikt i hvilke grunnforutsetninger disse bygger når det gjelder institusjoners rolle. Det blir tatt utgangspunkt i spørsmålet om hvilken betydning institusjoner har, samt hvordan og på hvilken måte disse er av betydning. Det første spørsmålet blir belyst ved å ta utgangspunkt i trekk ved staten, samt trekk ved det internasjonale system. Det andre belyses ved å fokusere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for hvem som har innflytelse i det internasjonale system.

I kapittel tre og fire blir det gjort rede for OSSEs og FNs kapasitet til konflikthåndtering. Det blir tatt utgangspunkt i struktur og funksjon. Det første blir belyst ved å se på institusjonenes representasjon og beslutningssystem. Det andre belyses ved å se på hvordan OSSE og FN kan fylle rollen som forebygger, forhandler og iverksetter. Dette blir gjort ved å fokusere på ressurser, legitimitet og omgivelser som er indikatorer på institusjonenes kapasitet.

Redegjørelsene av OSSE og FN legger grunnlaget for å gjennomføre den komparative analysen i kapittel fem. Kapittel fem bygger på tilsvarende struktur som de to foregående kapitlene. Når det gjelder konflikthåndtering kan man vente at FN gjennom sin lengre eksistens vil være en grunnleggende årsak for hva som skiller de to institusjonene fra hverandre. Man kan forvente at FN gjennom sin lengre eksistens og mer omfattende organisasjonsapparat har en rekke fortrinn framfor OSSE, og at sistnevnte vil ha problemer som er knyttet til startfasen av en institusjon. Dette blir bekreftet.. Den empiriske analysen viser at FN har et bedre utgangspunkt til å forvalte konflikthåndterende arbeid enn OSSE. Det er imidlertid ingen av dem kan fullt ut fylle de krav som stilles til forvaltningen av en konflikthåndterende rolle. Hvordan kan man forklare de begrensninger som institusjonene møter når det gjelder konflikthåndtering?

RA, LI og SI tilbyr ulike forklaringer på hvilken plass institusjoner har i det internasjonale system. I kapittel seks benyttes de resultatene som er kommet fram i kapittel fem for å evaluere hvilken av teoriene som er det mest fruktbare. Det blir tatt utgangspunkt i tilsvarende spørsmål som i kapittel to. Resultatene av analysen presenteres i figur 6.1 som viser at RA er det mest fruktbare perspektivet etterfulgt av LI. SI er det perspektivet som faller dårligst ut Dette kan ikke bare forklares ut fra grad av sammenfall mellom empiriske funn og teoretiske forutsetninger, men sier også noe om at teoriene opererer med ulikt gyldighetsområde. Mens RA stiller sterkest i forhold til krisesituasjoner og høyspente politisk forhold, stiller LI sterkere under stabile politiske forhold, og kan i større grad forklare staters gjensidige avhengighet ved å trekke in økonomiske spørsmål. SI faller dårlig ut når man skal forklare hvilke mekanismer som styrer forholdet mellom stater og institusjoner. Imidlertid kan man ikke se bort i fra at normer og verdier er av betydning, og at stater i enkelte situasjoner handler etter etikette. Disse mekanismene er imidlertid ikke avgjørende når det kommer til spørsmålet om fordeling av ressurser.