Grønland, ... ei riks øy? : en nabokrangel

Abstract

Temaet for oppgaven er Grønlandskonflikten mellom Danmark og Norge. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark ved Kielfreden i 1814, forble det gamle norske skattlandet Grønland under dansk krone. Norge hadde ikke store innvendinger mot dansk suverenitet over øya, og den norske utenriksminister Ihlen svarte positivt på en dansk henvendelse om suverenitetsutvidelser på Grønland i 1919. Men da danskene ville ha dette skriftlig i 1921, nektet den norske regjering å gi slik en skriftlig erklæring. Partene møttes for å komme til enighet, og en avtale om Grønland så dagens lys i 1924. Avtalen vist seg å være skjør og Norge mente Danmark gikk utover avtalens ordlyd flere ganger utover på 1920-tallet. Krefter i Norge mente at Norge hadde rett til Grønland, men regjeringen, med bred støtte i Stortinget, valgte å holde seg til den lange linje i sin utenrikspolitikk. Samarbeid var hovedtrekkene i denne politikken. Men da Danmark varslet en ekspedisjon åp de norske områdene i 1930, tilspisset konflikten seg. Private krefter i Norge foretok seg derfor en privat okkupasjon av et område på Østgrønland som de kalte for Eirik Raudes Land. Den norske regjering tok først avstand fra okkupasjonen, men valgte senere samme år å stille seg bak den. Partene prøvde å komme til enighet, noe de ikke klarte og saken ble oversendt, av danskene, til domstolen i Haag for avgjørelse. Under behandlingen for domstolen foretok Norge, for å styrke sin stilling i saken, nok en okkupasjon på Grønland, denne gang lenger sør på Østgrønland.. Da dom falt i 1933 tapte Norge på alle punkter og Grønland ble i sin helhet underlagt Danmark.

Problemstillingen for oppgaven er hvilken forklaringskraft Hobbes realisme teori har på Norges disposisjoner i Grønlandskonflikten med Danmark. Jeg valgte først å ta for meg to hypoteser fra realismeteorien, å drøfte disse mens jeg tok forutsetningene om at Norge var en sentral, enhetlig og rasjonell aktør i et internasjonalt system preget av anarki. Jeg fant da at hyotesene ikke kunne forkastes.

Videre tok jeg for meg forutsetningene nevnt ovenfor og sjekket om diss var et riktig bilde av den historiske konteksten. Funnene her var av en annen karakter enn ved hypotesene, noe som gjorde at jeg måtte konkludere med at realismeteorien til Hobbes hadde liten forklaringskraft på Norge disposisjoner i Grønlandssaken med Danmark.