Abstract
Vi ser at flere land i Europa forlater vernepliktsforsvaret til fordel for et profesjonelt forsvar. USA, Canada og Storbritannia har lenge basert seg på yrkessoldater, Belgia gikk bort fra verneplikten i 1995, mens Frankrike, Nederland, Italia og Spania er i ferd med å avvikle ordningen. I Norge har debatten om verneplikten økt etter at den kalde krigen tok slutt i 1989-90, men foreløpig ser det ikke ut til at ordningen vil bli avviklet.
Johan P. Olsens (1992) artikkel, Analyzing Institutional Dymamic , er valgt som teoretisk rammeverk for denne oppgaven. Olsen hevder i artikkelen at man for å få et best mulig bilde av hva som kjennetegner institusjonelle endringsprosesser bør analysere såvel forhold i institusjonens omgivelser (makronivået) som forhold innenfor institusjonen selv (mikronivået), samt studere i hvilken grad institusjonalisering kan virke konserverende (mesonivået). Problemstillingen tar utgangspunkt i denne tredelingen og søker å besvare følgende spørsmål;
1) Hvor kommer presset for endring av dagens vernepliktsordning ifra, og hvordan arter det seg? (kommer presset fra Forsvarets omgivelser eller innenfra Forsvaret selv, eller eventuelt begge deler?)
2) I hvilken grad er verneplikten bærer av en kultur, tradisjoner og verdier som kan virke mot en endring i retning av yrkessoldater?
Det første spørsmålet oppgaven besvarer er hvilke forhold i Forsvarets omgivelser som har endret seg etter at den kalde krigen tok slutt, og som har medført at det har oppstått debatt om verneplikten. Oppgaven vektlegger hvordan avslutningen av den kalde krigen har endret Norges sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Bortfallet av Sovjetunionen/ Warszawapakten som en ytre trussel mot medlemslandenes sikkerhet, har medført at NATO nedbetoner viktigheten av det kollektive forsvaret av medlemslandene. NATOs fokus har i økende grad blitt lagt på internasjonale out of area -operasjoner . Denne typen operasjoner stiller store krav til styrkene som skal delta. For Norge som NATO-medlem representerer dette visse utfordringer ettersom det norske forsvaret er basert på verneplikt. Problemet er at vernepliktige mannskaper i liten grad er egnet (og heller ikke kan beordres) til denne typen oppgaver. Videre har studien vist at den tekniske og operasjonelle utviklingen stiller stadig større krav til hver enkelt soldat med hensyn til trening og utrustning. Det faktum at de vernepliktige har relativt kort tjenestetid, samtidig som det er mange vernepliktige som skal øves opp og utrustes, utgjør derfor en kilde til press mot ordningen. Forsvarets trange økonomiske rammebetingelser og variasjoner i arbeidsledigheten har også vært drøftet. Jeg konkluderer med at det finnes et visst press mot verneplikten, spesielt fra det Olsen kaller de tekniske omgivelsene . Blant aktørene i det norske samfunnet, som også defineres som en del av Forsvarets omgivelser, synes det imidlertid som om verneplikten har relativt stor oppslutning. Særlig Stortingets syn på verneplikten er tillagt en vekt, ettersom det er her den formelle beslutningsmyndigheten i dette spørsmålet ligger. Undersøkelsene viste at det er stor oppslutning om ordningen blant politikerne på Stortinget. Dette har trolig også en viss sammenheng med at befolkningen generelt synes å ha et positivt syn på verneplikten.
Det neste spørsmålet i problemstillingen var i hvilken grad det finnes krefter innad i Forsvaret som ønsker å avvikle verneplikten. I FS-2000 er Forsvarets offisielle syn på verneplikten beskrevet. Rapporten forslår at færre kalles inn, samt at det skal bli kortere tjenestetid for de fleste. Verneplikten foreslåes likevel ikke avviklet, men dersom ordningen gjøres mindre almen kan rettferdighetshensynene ordningens legitimitet hviler på over tid undergraves. Det synes som om det bare til en viss grad finnes et press mot verneplikten innad i Forsvaret. Trolig ønsker en stor andel av offiserene og befalet at ordningen skal videreføres. Dog tyder undersøkelsene på at det finnes en viss uenighet mellom yngre og eldre offiserer og befal. De eldre synes generelt å være mer positivt innstilt til ordningen enn de yngre. Videre kan det synes som om at det er en større grad av misnøye med ordningen innad i Sjøforsvaret, sammenliknet med innefor de to andre forsvarsgrenene. Arbeidstagerorganisasjonene tilknyttet Forsvaret, og de vernepliktiges egen holdning til verneplikten har også vært drøftet.
Etter å ha undersøkt hvor presset mot verneplikten kommer fra (innenfor eller utenfor Forsvaret selv?) redegjør jeg, til slutt i oppgaven, for om verneplikten representerer en kultur, tradisjoner eller verdier som kan virke mot en endring i retning av yrkessoldater. Funnene i oppgaven tyder på at verneplikten kan knyttes til nasjonal identitet og egalitære verdier. Etter å ha påvist hvordan ordningens legitimitet særlig knytter seg til disse verdiene, undersøker oppgaven om det kan påvises empirisk at aktørene innenfor Forsvaret eller i omgivelsene argumenterer med bakgrunn i disse verdiene. Funnene tyder på at svaret på dette er positivt. Både fagmilitære og aktører i omgivelsene oppfatter at ordningen representerer verdier de selv anser som viktige. Forslagene om å avvikle ordningen møter dermed motstand fra flere hold. Funnene tyder altså på at verneplikten er institusjonalisert ettersom det knyttes verdier, holdninger og tradisjoner til ordningen.
Ut ifra funnene i analysen vil jeg hevde at presset mot verneplikten først og fremst kommer fra Forsvarets tekniske omgivelser. Innenfor Forsvaret finnes det også et visst press, men dette er trolig ikke sterkt nok til å være avgjørende for om ordningen videreføres. De verdimessige sidene ved verneplikten har også betydning for om verneplikten beholdes. At verneplikten, både for aktører innad i Forsvaret og aktører i omgivelsene, representerer viktige verdier bidrar trolig til å gjøre endring i retning av yrkessoldater problematisk.