Ja - nei - vet-ikke : en analyse av borgeres usikkerhet i spørsmålet om norsk EF-medlemskap

Abstract

"JA - NEI - VET IKKE - EN ANALY8E AV BORGERES USIKKERHET I SPØRSMÅLET OM NORSK EF-MEDLEMSSKAP" Temaet for oppgaven er å studere årsaker til at folk avgir vet-ikke svar i forskjellige holdningsundersøkelser. Erfaringer viser at dette er et tilbakevendende problem ved gjennomføring av undersøkelser for å kartlegge folks holdninger til forskjellige stridsspørsmål. Vet-ikke svar har i begrenset grad vært gjenstand for studier, derfor vil det være av interesse å studere fenomenet nærmere. Oppgaven er inndelt i 6 kapitler. Kapittel 1 gir oversikt over bl.a. struktur, data/metodebruk, teori og resultater av analysene. I kapittel 2 trekkes det teoretiske rammeverk opp og vi drøfter mulige årsaker til at folk svarer vet-ikke på spørsmål stilt i holdningsundersøkelser. Vi står tilbake med de to teoretiske perspektiver: kognitive "don't knows" der faktorene utdanning, kunnskap, politisk interesse og kjønn kan bidra til å forklare usikkerhet og evaluative "don't knows" der vi velger faktorene geografi, intensitet, sentralitet, parti og alder. For å belyse folks tilbøyelighet til å svare vet-ikke, vil EF-saken anvendes som et case som kan gi mulige forklaringer. Utfra de to problemstillinger a) kognitive evner og b) bevisste evaluative forhold utledes hypoteser som blir testet. Kapittel 3 inneholder data og metodebruk. Vi har valgt å anvende data fra Eurobarometers survey, vår 1992. Utvalget omfatter 1000 enheter. I kapittel 4 tester vi hypoteser knyttet til de kognitive variable. Det anvendes korrelasjons-, krysstabell-og regresjonsanalyse. Analyseresultatene av de kognitive faktorer gir signifikante utslag. Til tross for at disse er små, får vi styrket det kognitive perspektiv. Kapittel 5 omhandler analyse av de evaluative faktorer. Resultatene viser at det er indikatorene intensitet og parti som gir støtte for det evaluative perspektiv og sammenhengene er signifikante. Vi utfører så en multivariat regresjonsanalyse der variable fra begge perspektiver inngår. De direkte effekter viser nå signifikante utslag for variablene kjønn, parti og intensitet. Total forklaringskraft viser 10 %. Avslutningsvis utføres en to-blokks analyse. Hensikten er å vise hvilket av de to perspektiver som slår sterkest ut. Analysen viser at det evaluative perspektiv forklarer 6% av variasjonen i den avhengige variabel vet-ikke og variabelen intensitet forklarer alene 5%. Vi kan konkludere med at Convers' elitistiske perspektiv som vektlegger kunnskap og utdanning får liten støtte når det gjelder å forklare usikkerhet. Det er de indifferente/likeglade som utgjør størst andel av de usikre. Oppgaven fram mot folkeavstemningen bør være mobilisering/engasjement for at den høye vet-ikke andel skal synke.