| dc.description.abstract | "PREFERENTIAL TRADE AREA FOR EASTERN AND SOUTHERN AFRICAN STATES. EN ANALYSE AV SUBREGIONAL INTEGRASJON"
Denne oppgaven er en analyse av subregional integrasjon i Sør- og østafrika. PTA-systemet som analysen behandler er en integrativ prosess som i dag omfatter 23 stater. PTA-avtalen som ble ratifisert den 21. desember 1981 bygger på følgende prinsipper:
1)Reduksjon og gradvis eliminering av toll- og ikke-tollmessige handelsbarrierer mellom medlemmene.
2)Reduksjon og gradvis eliminering av alle kvantitative og administrative handelsrestriksjoner mellom medlemmene.
3)Gradvis harmonisering av medlemmenes finans-, handels- og pengepolitikk.
4)En rettferdig og lik fordeling av de godene avtalen skulle skape mellom medlemmene.
5)Medlemsstater som led tap som følge av handelsliberaliseringer skulle tilbys økonomisk kompensasjon.
Denne avtalen skulle føre medlemsstatene inn i en integrativ prosess som i løpet av en tiårs periode skulle føre frem til etableringen av et økonomisk fellesmarked i subregionen. Slik gikk det ikke. Spørsmålet for analysen er dermed: Hvilke faktorer kan kaste lys over den manglende nasjonale implementeringen av avtalen?
For å svare på dette spørsmålet konstrueres det i kapitel l en modell over potensielle årsaksfaktorer og nasjonal implementeringsgrad, og et teoretisk rammeverk som bygger på neo-liberal institusjonalisme og neo-realisme. Modellen består av åtte uavhengige variabler: Geografiske forhold, infrastrukturelle forhold, industrielt utviklingsnivå, ideologisk heterogenitet, systemets autoritet, diffus lojalitet, manglende leder og fordelingssensitivitet, og en avhengig variabel, nasjonal implementering. Utfra denne modellen utledes det to hovedhypoteser knyttet til mangelen på en leder og fordelingssensitivitet. Analysen antar at:
1) Disse to variablene har i sterkere grad enn de andre påvirket den avhengige variablen.
2) Av disse to er sensitivitetsvariablen den viktigste.
I kapittel 2 presenteres avtalen, dens forhistorie og dens institusjoner og tre land, Kenya, Mauritius og Tanzania. Disse tre statene representerer tre kategorier av PTA-stater, de "aktive," de "tilbakeholdene" og de "unntakssøkende." De tre landene brukes som indikatorer gjennom studien for å analysere medlemmenes posisjoner og strategier ovenfor PTA.
I kapittel 3 analyseres de seks første variablene i modellen. Med et unntak for en mindre gruppe av land (SACU-statene) og to SADC stater (Tanzania og Zimbabwe) på en variabel (diffus lojalitet) finner jeg ikke støtte for at disse variablene kan forklare den manglende nasjonale implementeringen av avtalen.
I kapittel 4 analyseres de to hovedvariablene, hegemon-spørsmålet og sensitivitets-spørsmålet. Analysen støtter opp om utgangshypotesen som hevdet at det først og fremst var disse to variablene som kunne forklare mangelen på nasjonal implementasjon. M.h.p. hegemon-spørsmålet viser analysen at Kenyas rolle i initieringsfasen er i overenstemmelse med den neo-realistiske oppfatningen av hegemoners betydning ved internasjonalt samarbeide. Kenya var en nødvendig betingelse for PTAs etablering. PTA går imidlertid ikke i oppløsning når Kenya trekker seg ut av denne leder-rollen. Dette er i tråd med den neo-liberale oppfatningen om post-hegemonielt samarbeide. Men analysen av Kenyas rolle viser hvilket behov det har vært for en leder i PTA på kritiske øyeblikk i dets historie. M.h.p. sensitivitetsspørsmålet viser analysen variablens relevans i denne konteksten. Både analysen av de tre indikatorlandene og en samlet analyse av PTA-statene viser at statene på viktige saksområder innenfor PTA har verdsatt relative gevinster over absolutte gevister. Jeg finner klar støtte for at statenes definisjoner av deres egeninteresse må forstås som den til defensive posisjonalister. Statene vektlegger relative gevister for å forsvare sin plass i det subregionale hierarkiet av suverene stater. Dette er i tråd med utgangshypotesen.
I kapittel 5 oppsummeres analysens konklusjoner, og i kapittel 6, oppgavens epilog, vurderes utviklingen innen PTA i lys av endringene i Sør-Afrika. | nor |