Kurdisk nasjonalisme i Irak fra 1880-tallet til 1975 : framveksten av en nasjonal bevegelse i lys av Anthony D. smiths og Ernest Gellners teorier

Abstract

"KURDISK NASJONALISME I IRAK - FRA 1800 TALLET TIL 1975. FRAMVEKSTEN AV EN NASJONAL BEVEGELSE I LYS AV ANTHONY D. SMITHS OG ERNEST GELLNERS TEORIER" Oppgavens problemstilling er å belyse utviklingen av den kurdiske nasjonale bevegelse v.h.a. Anthony D. Smiths og Ernest Gellners teorier om framveksten av nasjoner og nasjonalisme. De to teoretikerne representerer henholdsvis etnonasjonalisme- og moderniseringsteori innen teoridannelsen om nasjoner og nasjonalisme. De er uenige om hvorvidt nasjoner er moderne fenomen, og om betydningen av etnisitet for nasjoner og nasjonalisme. Smith hevder etniske fellesskap var vanlig i før-moderne samfunn og at deres kultur legger viktige føringer på etableringen og opprettholdelse av dagens nasjoner. Gellner betviler eksistensen av etniske fellesskap i tradisjonelle samfunn, og avviser at det tradisjonelle samfunns kultur er viktig for det moderne samfunns nasjoner. Det sentrale for framveksten av nasjoner og nasjonalisme er modernisering - i form av industrialisering og etablering av et enhetlig masse- utdanningssystem. Nasjonen vil oppstå med nødvendighet når disse forutsetningene er oppfylt. Funnene i oppgaven er at det synes å ha eksistert et kurdisk etnisk fellesskap i det førmoderne kurdiske samfunn. Dette har gitt den seinere kurdiske nasjon et etnisk fundament, men også klare grenser for hvem som kunne inkluderes i nasjonen. Samtidig har eksistensen av et forutgående etnisk fellesskap vanskeliggjort overgangen til nasjon. Det tradisjo- nelle lederskap deltok i den nasjonale bevegelse, men motarbeidet tildels intelligensiaens anstrengelser for å omdanne det etniske fellesskap til en nasjon, noe som er i tråd med Smiths teori. Gellners moderniseringsfaktorer synes å ha hatt betydning for den kurdiske intelligensiaens bidrag til etablering av og deltakelse i den nasjonale bevegelse. Modernisering førte til økt geografisk mobilitet og forventninger om sosial mobilitet. Urbanisering og diskriminering på etnisk grunnlag bidro til å gjøre kurderne mer bevisst sin kulturelle egenart. Manglende utbytte av den generelt økte levestandarden i Irak bidro i noen grad til oppslutningen om den nasjonale bevegelse. Gellners vektlegging av utdanningssystemets sterkt homogeniserende effekt får derimot begrenset støtte gjennom denne studien av kurdisk nasjonalisme.