Kampen mot terrorisme i Europa : en analyse av hindringene for og drivkreftene bak etableringen og utviklingen av et anti-terrorisme samarbeid innenfor den Europeiske Union

Abstract

"KAMPEN MOT TERRORISME I EUROPA: EN ANALYSE AV HINDRINGENE BAK OG DRIVKREFTENE FOR ETABLERINGEN OG UTVIKLINGEN AV ET ANTI-TERRORISME SAMARBEID INNENFOR DEN EUROPEISKE UNION". Karakteristika ved terrorismen i Europa. Vest-Europa var i perioden 1968-1985 den regionen i verden som totalt sett var åsted for flest internasjonale terroristaksjoner, og hovedarena for både europeiske og Midtøsten-baserte terroristorganisjoners virksomhet. Av EU-medlemmene er det særlig Tyskland, Storbritannia og Spania som har måttet forholde seg til nasjonale terroristorganisasjoner. Terroristorganisasjonene kan ha flere kortsiktige og langsiktige målsettinger. Europeisk terrorisme kan deles inn i to hovedkategorier: Revolusjonær og sub-revolusjonær. Revolusjonær terrorisme defineres som "systematisk anvendelse av terroristiske voldstaktikker for å skape revolusjon". Sub-revolusjonær terrorisme har mer begrensede målsettinger som for eksempel å få myndighetene til å endre policy på særskilte avgrensede områder. Den Irske Republikanske Hær (IRA) og den baskiske separatisbevegelsen Baskisk Fedreland og Frihet (ETA) tilhører denne kategorien. ETA, og spesielt IRA, er i dag svært aktive og utgjør en reell sikkerhetstrussel. Ernst B. Haas' neo-funksjonalistiske integrasjonsteori ble anvendt som et redskap til å forstå hvilke forhold som hadde betydning for utviklingen av EUs anti-terrorisme samarbeid. Hindringer for etableringen og utøvelsen av et felles anti-terrorisme samarbeid innefor EU. De viktigste hindringene var primært knyttet til de indre betingelsene for samarbeidet. De mest avgjørende forklaringsvariablene var: Egenskaper ved utviklingen innen EU og egenskaper ved EU-medlemmene. Medlemslandenes ulike erfaringer med terrorisme bidro til at ikke alle medlemmene følte samme insentiv til å bidra til etableringen av et eget anti-terrorisme samarbeid innenfor EU. Terrorismeproblemet utgjør dessuten en del av det utenriks-og sikkerhetspolitiske aspektet, hvilket innebærer at anti-terrorisme samarbeidet påvirkes av utviklingen av samarbeidet om de utenriks-og sikkerhetspolitiske spørsmål. Drivkrefter bak etableringen og utøvelsen av et felles anti-terrorisme samarbeid. Følgende to variable: Omfanget av internasjonal terrorisme rettet mot europeiske mål og egenskaper ved organisasjoner som FN og Europarådet, kan sies å utgjøre forutsetningene for etableringen og utøvelsen av EUs samarbeid mot terrorisme. De viktigste drivkreftene for selve etableringen av samarbeidet var også her knyttet til de indre betingelsene for samarbeidet. Når det derimot gjelder medlemmenes utøvelse samarbeidet stilt overfor konkrete terroristtilfeller, var det først og fremst ytre betingelser som var avgjørende. Den viktigste variabelen var: Egenskaper ved aktører som ikke er medlemmer av EU. Det forhold at enkelte stater i Midtøsten, spesielt Iran, Libya og Syria, direkte eller indirekte støtter internasjonal terrorisme har i stor grad påvirket EUs anti-terrorisme policy. Haas' teori bidro til å kaste lys over hvilke forhold ved utviklingen innen EU som var av betydning for etableringen av anti-terrorisme samarbeidet, men kunne i liten grad forklare hvilke faktorer som var avgjørende for EU-medlemmenes faktiske utøvelse av samarbeidet. Anti-terrorisme samarbeidet preges av at medlemmene i utgangspunktet har basert seg på en konføderal strategi, men mer føderale løsninger kan nå identifiseres.