| dc.description.abstract | Sammendrag
Norsk Hydro og Statoils overtagelse av Saga Petroleum ble et vendepunkt for den gamle oljestrukturen på norsk sokkel. Siden 1972 hadde man hatt en solid politisk forankring bygget på en filosofi om at tre uavhengige norske oljemiljøer skulle være dominerende i norsk petroleumsvirksomhet. Den brede og tverrpolitiske støtten fremstod som svært solid gjennom 30 år. Senest høsten 1998 gav den politiske ledelse klar beskjed om at disse målene for norsk oljepolitikk også var gjeldende for daværende regjeringen. Likevel, knappe 6 måneder senere endret myndighetene standpunkt så og si over natten.
I første rekke reiste Hydros bud på Saga Petroleum politiske spørsmål knyttet til det forhold at det ikke lenger ville være tre uavhengige norske oljemiljøer, og til at staten måtte gi avkall på sin aksjemajoritet i Hydro. Temaet for oppgaven er maktforholdene mellom de norske oljeselskapene og den norske stat på norsk sokkel. Primærmålet for oppgaven har vært å forklare overgangen fra tre til to oljemiljøer i Norge ved å kartlegge hvilke interesser, deltagere og beslutningsarenaer som var bestemmende for politikkutfallet. Et sekundært mål ved analysen har vært å drøfte potensielle demokratiske implikasjoner ved norsk oljepolitikk: I hvilken grad er myndighetenes innflytelse og interesser i oljesektoren svekket, og er den norske statsaktivismen i ferd med å viskes ut til fordel for de norske selskapene og markedskreftene? Følgende problemstillinger var utgangspunkt for analysen:
1) Hvilke interesser var utslagsgivende for overgangen fra tre til to oljemiljøer i Norge, og hvilken betydning spilte de ulike aktørene for utfallet?
2) I hvilken grad har myndighetenes interesser og påvirkning gjort seg gjeldende under prosessen og for utfallet?
Den teoretiske rammen er hentet fra statssentrert teori, ettersom hovedfokuset i oppgaven har vært rettet mot myndighetenes rolle. Hoveddistinksjonen de ulike perspektivene representerer, er ulik grad av styringsmuligheter, rammebetingelser, målformuleringer og forutsigbarhet for politikken. Politisk styring og petrolisering vil utgjøre de to ytterpunktene. Perspektivene representerer med dette ulike samfunnsmodeller, der organiseringen og styringen av beslutningsprosesser baseres på henholdsvis hierarki, forhandlinger og tilfeldigheter.
Hovedkonklusjonen av analysen er at prosessen ikke er politisk styrt, verken direkte eller indirekte. Hydro og Statoils overtagelse av Saga Petroleum representerer en prosess, initiert og drevet frem av selskapene. Selskapene er toneangivende under hele prosessen, og deres handlinger er i liten grad politisk styrt og kontrollert. Som daværende generaldirektør i Norsk Hydro, Egil Myklebust, legger vekt på, var denne saken for Hydro et forretningsmessig tema, og ikke først og fremst et politisk tema. Myndighetenes rolle var begrenset, og ikke avgjørende for utfallet. Den empiriske analysen har vist at forholdet mellom stat og selskap har endret seg noe. Styringsaspirasjonene er redusert der formålet med eierskapet og oljestrukturen er begrenset til et ønske om nasjonal kontroll. Overtagelsesprosessen var preget av en klar vridning i retning av forretningsmessig frihet der selskapenes interesser i større grad enn tidligere er bestemmende for politikkutfallet. | nor |