Tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk : Ulike diskursive posisjoner knyttet til deltakelsen i Kosovo og Afghanistan

Abstract

Denne oppgaven omhandler utviklingstendenser og motsetningsforhold i Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitikk knyttet til deltakelsen i krigene i Kosovo og Afghanistan. Problemstillingen belyses ved å foreta en diskursanalyse av utvalgte tekster som tydeliggjør ulike diskursive posisjoner når det gjelder disse konfliktene. For denne analysen er det valgt åtte tekster knyttet til ulike ”profesjonsstemmer” ut ifra prinsippet om strategisk utvalg, med hensikt å tydeliggjøre varierte diskursive posisjoner. Analysen ses i lys av kontekstualiserende litteratur, der historisk og politisk utvikling og særlig viktige begrep behandles.

De to første tekstene som er valgt for nærlesning representerer to analytiske akademikerstemmer som på linje med den kontekstualiserende litteraturen tar et overordnet perspektiv på problemområdet. Diskursanalysen av disse to tekstene bidrar imidlertid med en grundigere forståelse av ulike diskursive standpunkt. Deretter har jeg valgt fire tekster, der to politikerstemmer omtaler konflikten henholdsvis i Kosovo og i Afghanistan. Gjennom den diskursanalytiske undersøkelsen tydeliggjøres disse tekstenes motsetningsfylte legitimeringsretorikk. De to siste tekstene er valgt fordi de representerer det jeg ser som politiske kommentarstemmer og utvider undersøkelsens materiale når det gjelder å få frem ulike diskursive posisjoner knyttet til Tysklands deltagelse i krigene i Kosovo og Afghanistan.

Jeg har valgt de ulike lesningene, en analytisk nærlesning kombinert med litteratur som rammesetter denne, fordi jeg mener disse to tilnærmingene ivaretar både en mer overordnet forståelse av utviklingstendenser når det gjelder tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk knyttet til Kosovo og Afghanistan, samtidig som nærlesningen bidrar til å se nyanseringer og det komplekse i disse tendensene.

Med denne undersøkelsen ønsker jeg også å vise at diskursanalytiske tilnærminger kan være nyttig i samfunnsvitenskapen, der nærlesning og dybdeforståelse bidrar til å tydeliggjøre og nyansere komplekse forhold som ikke åpenbart ligger i et tekstmateriale før det bearbeides analytisk. I dette forskningsmetodiske valget har jeg blant annet støttet meg til Norman Fairclough som hevder at samfunnsvitenskapelig forskning trenger bidrag fra diskursanalytikere, da det nettopp er en nærlesing av ytringer som kan bidra til at samfunnsforskere tar for seg språket på en mer konkret og detaljert måte enn de vanligvis gjør.

Hensikten har ikke vært å foreta en generaliserende analyse av tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk, men gjøre synlig kompleksiteten, motsetningsforhold og utviklingstendenser knyttet til aktørers ulike forståelse av landets deltagelse i Kosovo og Afghanistan. I drøftingen viser jeg til at den diskursanalytiske undersøkelsen underbygges av dagens toneangivende litteratur som understreker den veldige kompleksiteten vedrørende min oppgaves problemområde.