Bør man kunne norsk for å være norsk? : prinsipper for tildeling av statsborgerskap til immigranter

Abstract

I desember 2000 kom et forslag til endring av statsborgerskapsloven i Norge (NOU 2000:32). Revideringen av gjeldende statsborgerskapslov forklares blant annet ut ifra at immigranter utgjør en større andel av befolkningen enn tidligere, samt at betydningen av statsborgerskapet har endret seg. Statsborgerskapslovgivningen er et virkemiddel som tillater å ekskludere eller inkludere immigranter ut ifra hvilke visjoner som legges til grunn for nasjonen. Visjonene som ligger til grunn for nasjonen legger grunnlaget for ulike forventninger og krav til egenskaper og identitet hos demokratiske statsborgere. Grad av integrering i nasjonen er et sentralt aspekt ved tildelingen av statsborgerskap til immigranter. Integrering forutsetter en tilpasning, med vilje til både dialog og samhandling fra hele befolkningen og fra offentlige myndigheters side. I forbindelse med integreringen av immigranter hevder enkelte at kunnskaper i nasjonens språk er både et middel til og en forutsetning for at den skal lykkes. I forslaget til ny norsk statsborgerskapslov foreslås det til tross for dette å fortsette praksisen med ikke å stille språkkrav til immigranter som søker norsk statsborgerskap. Med fokus på det norske eksemplet er problemstillingen for oppgaven: Bør nasjoner i forbindelse med tildeling av statsborgerskap til immigranter kreve at søkeren behersker nasjonens språk?

Hvorvidt det bør stilles et språkkrav i forbindelse med tildeling av statsborgerskap til immigranter er et normativt politisk spørsmål. Normative politiske spørsmål er betegnende for valg som berører nasjoner eller store grupper mennesker på en betydelig måte. Den normative vurderingen av språkkravet tar utgangspunkt i sammenhengen mellom immigrasjon og betydningen av statsborgerskapet og det å beherske nasjonens språk. Målet med analysen er å finne den rette løsningen. Vurderingen av hvilken løsning som er den rette tar utgangspunkt i konsekvensene et språkkrav medfører. Konsekvensetikk er en teori som sier noe om hvilken løsning som er rett, og går ut på å velge den løsning som produserer mest godt eller minst ondt. Oppgaven vil ta utgangspunkt i ulike hensyn utledet fra en teoretisk diskusjon mellom liberalismen, kommunitarismen og multikulturalismen. Teoriene bygger på konsekvensetikk, og legger vekt på at politiske løsninger skal legitimeres ut ifra verdien de har for de som påvirkes av dem. Oppgaven går inn på det prinsipielle aspektet ved statsborgerskapslovgivningen i vestlige liberale demokratier. Vurderingen av forslaget til ny norsk statsborgerskapslovgivning med hensyn til språkkrav gjøres i lys av implikasjoner for statsborgerskapets betydning i ulike teoretiske perspektiver på nasjoner.

Resultatet som fremkommer av oppgaven er at konsekvensene ved å stille et språkkrav har en mer positiv effekt på nasjonen og immigranter som søker statsborgerskap enn en løsning hvor det ikke stilles et språkkrav i statsborgerskapsloven. Et viktig argument i den forbindelse var at bosettingstillatelse i en nasjon gir i dag flere rettigheter enn det gjorde tidligere, blant annet sikrer bosettingstillatelsen en økonomisk og sosial trygghet for alle i nasjonen. Nettopp fordi statsborgerskapet ikke lenger har en betydning for de sivile - og sosiale rettighetene i nasjonen vil immigranter kunne leve et fullverdig liv i nasjonen uten å ha status som statsborger. I dag er det de politiske rettighetene statsborgerskapet er en forutsetning for. Sammenhengen mellom språkkunnskaper og deltakelse i politiske valg var derfor sentralt i vurderingen av språkkravet, og resultatet viser at den endelige fullmakten til å delta i parlamentsvalg bør gis de som behersker nasjonens språk.

Rammen for oppgaven var å gi en vurdering av språkkravet ut ifra hvordan de teoretiske perspektivene stiller seg til problemstillingen. Det kommer i utvalgt litteratur ikke eksplisitt fram om teoriene er positive eller negative til et språkkrav, men ut ifra en tolkning de enkelte teoriene er det mulig å komme fram til en løsning. Slik teoriene brukes i oppgaven i forhold til perspektiver på nasjonen og betydningen av statsborgerskapet er teoriene positiv til språkkrav. Liberalismen, kommunitarismen og multikulturalismen legger derimot til grunn ulike hensyn for hvorfor de er åpen for å stille et språkkrav til immigranter som ønsker statsborgerskap i nasjonen.