Har institusjonelle forhold betydning for lovproduksjon : en komparativ studie av vest-europeiske parlamenter

Abstract

"HAR INSTITUSJONELLE FORHOLD BETYDNING FOR LOVPRODUKSJON?: En komparativ studie av vest-europeiske parlamenter." Hovedformålet med oppgaven har vært å undersøke om ulike institusjonelle ordninger påvirker parlamenters funksjonsmåte i form av lovproduksjon, og/eller om koalisjonsstruktur og sosio-økonomiske forhold har betydning for lovproduksjon. Hvilke metoder som kan gi innsikt i hva som påvirker lovgivningsvolumet i parlamenter har vært et viktig tema i denne oppgaven. I denne sammenheng har jeg spesielt drøftet om regresjonsanalyse er et egnet verktøy for å oppnå innsikt i sammenhengen mellom institusjonelle forhold og lovproduksjon. Institusjonelle forhold knyttet til organiseringen av parlamenter står i sentrum i denne oppgaven. Slik sett er det riktig å si at oppgaven ligger innenfor en institusjonalistisk tilnærming. Hypotesene i oppgaven bygger på resonnementer både fra Public Choice, og fra tradisjonell statsvitenskapelig litteratur. For å løse oppgavens problemstillinger har jeg benyttet en kombinert strategi. I kapittel 3 brukte jeg tidsserieanalyse for å avdekke om institusjonelle endringer, koalisjonsstruktur, og sosio-økonomiske endringer har betydning for lovgivningsvolumet i det norske Stortinget. Drøftingen av i hvilken grad regresjons-analyse kunne bidra til å besvare de spørsmålene som ble reist i denne oppgaven sto sentralt i kapittel 3. I kapittel 4 så jeg på hovedtendenser i sammenhengen mellom de uavhengige variablene; antall arbeidsdager, kammerstruktur, størrelse, og komitestruktur og den avhengige variabelen lovproduksjon. For variablene kammerstruktur, størrelse og komitestruktur foretok jeg strategiske sammenligninger av enheter som var mest mulig like med unntak av verdien på den variabelen jeg ønsket å undersøke effekten av. Jeg fant trekk som tydet på at både institusjonelle ordninger, koalisjonsstruktur, og sosio-økonomiske forhold har betydning for lovproduksjon. Det betyr imidlertid ikke at alle hypotesene fikk ubetinget støtte. Flere av enhetene hadde verdier på den avhengige variabelen som ikke var i overensstemmelse med den forventede sammenhengen. I tidsserieanalysen av lovproduksjon i Stortinget fant jeg at regresjonsanalyse ikke var egnet til å gi innsikt i sammenhengen mellom de uavhengige variablene og lovproduksjon. Slik jeg vurderte det er det lite trolig at regresjonsanalyse alene vil være egnet til å gi innsikt hvordan institusjonelle ordninger har betydning for lovproduksjon. Parlamenter er komplekse organisasjoner, og kontekstuell informasjon vil derfor være viktig for å forstå hvordan de fungerer. Som et middel til å identifisere forhold som bør undersøkes kan imidlertid statistiske teknikker være nyttige. For fremtidig forskning anser jeg at både utvikling av teori, og utvidelse av datagrunnlag vil være av stor betydning. Et forhold jeg fremholt som spesielt interessant å undersøke nærmere var betydningen av kammerstruktur. Analyse av enheter som fremstår som "uteliggere" ble også ansett som en strategi det kan være nyttig å bruke for å oppnå mer kunnskap om hvordan ulike institusjonelle ordninger påvirker måten parlamenter fungerer på.