Kunsten å implementere : en studie av Kunnskapsløftet i politikk og praksis

Abstract

Hva kjennetegner og kan forklare organisasjonstenkningen og implementeringen av Kunnskapsløftet? Dette er oppgavens problemstilling. Jeg har lagt til grunn at jeg gjennom å studere Kunnskapsløftets kontekst, utforming og forankring i et instrumentelt perspektiv, et kulturperspektiv og et myteperspektiv vil kunne svare på problemstillingen.

Det såkalte «PISA-sjokket» ga Høyre et stort handlingrom til å gjennomføre reformprogrammet som partiet hadde gått til valg på i 2001. Reformen Kunnskapsløftet er imidlertid ikke egentlig spesielt godt tilpasset grunnopplæringens egenskaper og utfordringene som blant annet PISA-undersøkelsen dokumenterte. Kunnskapsløftet baserer seg på en reformidé som har blitt brukt i en rekke reformer av offentlig og privat sektor de siste tiårene. Denne går ut på at myndighet og oppgaver som tidligere har blitt håndtert på sentralt nivå delegeres nedover i organisasjonen gjennom målstyring i kombinasjon med økt rapportering og kontroll gjennom resultatstyring.

Kunnskapsløftet baserer seg på en organisasjonsløsning som deler av den norske kommunestrukturen ikke har hatt forutsetninger til å arbeide etter. Ansvaret for operasjonalisering og implementering av Kunnskapsløftet ble flyttet til kommunene, men uten at nødvendig kompetanse og kapasitet ble bygget opp tilsvarende. Dette har blitt forsterket av at staten ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for implementering av Kunnskapsløftet, eksempelvis hadde staten ingen strategi for implementering av reformen. Både staten og har imidlertid tatt et større ansvar for reformen underveis i implementeringen. Premissene om en desentralisert styring har samtidig blitt erstattet av en mer sentralisert utdanningspolitikk og en strøm av nye initiativ og satsinger som i mer eller mindre grad har utvannet den opprinnelige reformen.

Seks år etter at reformen ble innført synes det som om det har skjedd et oppmerksomhetsskifte i skolen – fra metoder, prosesser og prosjekter til elevenes faktiske utbytte av opplæringen.