Abstract
At antallet demokratier i verden har økt, er velkjent (Huntington 1991; Ged- des 1999). Mindre kjent er det at stadig flere av de nye demokratiene er presidentstyrer. Samtidig som nye demokratier ofte er presidentstyrer, viser mye tidligere forskning at presidentstyrer har vært mindre forenlig med ulike dimensjoner av demokrati (se f. eks. Riggs 1988; Linz 1990; Lijphart 1992; Gerring 2009).
I denne studien undersøkes effekten av presidentstyre på demokratisk kvalitet. Studien er kvantitativ, og statene som er inkludert er demokratier. Demokratisk kvalitet forstås som hvilken grad styrene realiseres sitt potensial som folkestyre. I så måte baserer studien seg på en substansiell demokrati- forståelse (Dahl 1971; Beetham 1999).
Studien tar for seg tre forhold: Jeg undersøker hvorvidt presidentstyre har en negativ effekt på demokratisk kvalitet, og hvorvidt denne effekten skyldes styret som sådan, eller om det kan forklares av underliggende determinanter. I tillegg undersøkes det om det er under spesielle konstitusjonelle forhold at presidentstyrer er mer eller mindre forenlig med demokratisk kvalitet.
Et høyt antall presidentstyrer er etablert i stater der forutsetningene for å etablere kvalitetsdemokratier er svake. Skillene mellom styreformene over- lapper med kulturelle, økonomiske, geografiske og økonomiske skiller som igjen påvirker demokratisk kvalitet. Det kan derfor tenkes at en effekt av presidentialisme reflekterer bakenforliggende årsaker. På to vis forsøker jeg å isolere effekten av presidentialisme. Først forsøker kontrollere for klassiske forklaringer for demokratisering som også korrelerer med styreform. Deretter forsøker jeg å omgå dette problemet ved å behandle styreform som en en- dogen variabel, som både påvirker demokratisk kvalitet og som påvirkes av demokratisk kvalitet.
Jeg finner at presidentialisme i seg selv har en negativ effekt på demokratisk kvalitet. Under noen konstitusjonelle omstendigheter presidentstyrer synes å være mindre forenlig med demokratisk kvalitet. I et parlamentarisk styre er det ilagt begrensninger på utøvende makt, ettersom utøvende makt sitter på lovgivende makts nåde. I presidentstyrer er det en langt større variasjon i be- grensningene på utøvende makt (Shugart og Carey 1992; O’Donnel 1995; Van de Walle 2003). Dette er en medvirkende årsak til presidentstyrers negative effekt på demokratisk kvalitet.