Abstract
Denne oppgaven tar for seg opprettelsesprosessen som førte frem til opprettelsen av European Securities and Markets Authority (ESMA) som ble operativt 1. januar 2011. ESMA er en del av en omfattende reform av EUs finansregulative regime i kjølvannet av finanskrisen og har fått delegert flere ulike former for formell myndighetskompetanse.
Opprettelsen av ESMA må ses i sammenheng med en «byråifisering» av EU og det finnes nå 40 ulike byråer på EU-nivå. Men etableringen av byråer med formell myndighetskompetanse har vært unntaket mer enn regelen. Formålet med denne oppgaven har vært å belyse årsaker til at EU valgte å opprette European Securities and Markets Authority samt hvorfor tilsynet fikk det institusjonelle designet det fikk. For å oppnå dette benytter oppgaven seg av fire etablerte statsvitenskaplige teorier, henholdsvis funksjonalisme, maktorientert institusjonalisme, historisk institusjonalisme og sosiologisk institusjonalisme. Disse brukes for å analysere et empirisk materiale bestående hovedsaklig av offentlige dokumenter fra opprettelsesprosessen.
Analysen viser at det at det eksisterte et funksjonelt behov for reform av det finansregulative regime i seg selv ikke var nok for å utløse endring. Oppgaven trekker derfor inn finanskrisen som et «eksternt sjokk» som løste opp den gjeldene institusjonelle strukturen og muliggjorde en dyptgående endring. Angående det institusjonelle designet så peker oppgaven på at funksjonelle betraktninger samt legitimitetsbetraktninger kan forklare hvorfor debatten holdt seg innenfor visse rammer men at beslutningene innenfor disse rammene i stor grad var et resultat av en intra-institusjonell maktkamp i Rådet mellom Frankrike og Storbritannia samt en inter-institusjonell maktkamp mellom Rådet og Europaparlamentet.