Massemobilisering og regimeendring : Påvirker evnen til å løse kollektive handlingsproblemer sannsynligheten for demokratisering og demokratisk overlevelse?

Abstract

Funn i flere studier de siste tjue årene, indikerer en positiv sammenheng mellom kollektiv mobilisering og demokratisering, og en positiv sammenheng mellom kollektiv mobilisering og demokratisk overlevelse. I denne oppgaven peker jeg på det faktum at sannsynligheten for kollektiv prodemokratisk massemobilisering ikke er tilfeldig fordelt mellom land. Data tyder på at det er svært mange massemønstringer- og aksjoner i noen land, og få eller ingen i andre. Jeg argumenterer for at variasjon i prodemokratiske gruppers evne til å løse kollektive handlingsproblemer kan bidra til å forklare dette. Mer konkret peker jeg på ulike strukturelle betingelser som kan tenkes å påvirke størrelsen på de kollektive handlingsproblemene. Der betingelsene forsterker problemet, antar jeg at evnen til å løse kollektive handlingsproblemer er lav. Her vil sannsynligheten for demokratisering og demokratisk overlevelse, alt annet likt, være lavere. Der betingelsene reduserer problemet antar jeg at evnen til å løse kollektive handlingsproblemer er høy. Sannsynligheten for demokratisering og demokratisk overlevelse bør her, alt annet likt, være høyere.

Med utgangspunkt i den statsvitenskapelige regimeendringslitteraturen og den teoretiske kollektive handlingslitteraturen utvikler jeg en teoretisk definisjon av evnen til å løse kollektive handlingsproblemer. Deretter identifiserer jeg en rekke strukturelle betingelser som kan tenkes å ha en effekt på evnen til å løse kollektive handlingsproblemer. Jeg utsetter disse betingelsene for en omfattende valideringstest, for å øke sannsynligheten for at de reflekterer det underliggende begrepet, og ikke andre irrelevante fenomener.

Med data og variabler fra en rekke anerkjente datasett, utvikler jeg et kvantitativt forskningsdesign for å teste effekten av evnen til å løse kollektive handlingsproblemer på sannsynlighetene for demokratisering og demokratisk overlevelse. Resultatene styrker i overveiende grad mine hypoteser. Jeg konkluderer med at mye tyder på at det er en sammenheng mellom evnen til å løse kollektive handlingsproblemer og sannsynligheten for demokratisering og demokratisk overlevelse, men at mangelen på andre bidrag å støtte resultatene mot, medfører at funnene må tolkes med forsiktighet.