Politisk realisme og endring i en stats utenrikspolitiske orientering : btysk utenrikspolitikk i Bismarck og keiserWilhelm perioden

Abstract

"POLITISK REALISME OG ENDRING I EN STATS UTENRIKSPOLITISKE ORIENTERING: TYSK UTENRIKSPOLITIKK I BISMARCK OG KEISER WILHELM PERIODEN" Jeg har i oppgaven tatt for meg spørsmålet om politisk realisme kan forklare endring i en stats utenrikspolitiske orientering. Jeg har til dette formålet fokusert på endring i tysk utenrikspolitikk fra Bismarck perioden (1870-1890) til Keiser Wilhelm perioden (1890-1914). Denne endringen gikk fra en ikke-ekspansiv utenrikspolitikk i Bismarck perioden til en ekspansiv utenrikspolitikk i Keiser Wilhelm perioden. Oppgaven tar for seg tre hovedretninger innenfor politisk realisme, og jeg ser om noen av disse retningene kan forklare den type endring som skjedde i tysk utenrikspolitikk. Disse tre retningene er to klassiske retninger, som kan trekkes tilbake til Morgenthau og Hobbes, og en neorealistisk retning der Kenneth N. Waltz er den sentrale personen. Neorealismen fokuserer på det internasjonale systems anarkiske karakter for å forklare staters atferd i internasjonal politikk, og den forventer utfra dette at stater stort sett vil føre en defensiv og ikke-ekspansiv utenrikspolitikk. Jeg fant at neorealismens forventninger til en stats atferd i internasjonal politikk var langt på vei sammenfallende med den ikke-ekspansive utenrikspolitikken som ble ført i Bismarck perioden. Denne varianten av politisk realisme kan imidlertid ikke forklare endringen fra en ikke-ekspansiv til en ekspansiv politikk, fordi denne retningen utelater for mange faktorer som kan forklare en slik endring. De to klassiske variantene av politisk realisme fokuserer på forskjellige årsaker til staters atferd i internasjonal politikk. Morgenthaus variant fokuserer på menneskenaturens maktbegjær, mens det hobbesianske perspektivet fokuserer på det internasjonale systems anarkiske karakter. De to klassiske variantene av politisk realisme forventer imidlertid begge at stater stort sett vil føre en ekspansiv utenrikspolitikk. Disse forventningene samsvarer dermed i stor grad med den ekspansive utenrikspolitikken som ble ført i Keiser Wilhelm perioden. Morgenthaus variant av politisk realisme oprerer med en antagelse som eventuelt kan forklare endringen fra den ene til den andre perioden, nemlig at økt relativ kapabilitet fører til økt ekspansjon. Jeg undersøkte om Tyskland fikk økt relativ kapabilitet mellom de to periodene, og jeg fann at dette ikke var tilfelle. Denne faktoren kan dermed ikke forklare endringen. Det hobbesianske perspektivet på politisk realisme bidrar ikke med noen faktor som kan forklare en slik endring. Jeg tar også for meg interne variabler, nærmere bestemt Snyders nasjonale modell og lederskap i Bismarck og Keiser Wilhelm perioden, for å forklare utenrikspoltikken i disse to periodene og hvorfor endringen fra den ene til den andre perioden skjedde. Snyders nasjonale modell forklarer ekspansjon med koalisjonspolitikk og myteskaping om fordelene ved en ekspansiv politikk. Koalisjoner som ønsket tysk ekspansjon var til stede alt i Bismarck perioden, men Bismarcks lederskap fungerte som en begrensning på denne koalisjonens innflytelse, og dette forklarer dermed hvorfor Tyskland ikke ekspanderte i denne perioden. Koalisjonen som var for tysk ekspansjon fikk større innflytelse i Keiser Wilhelm perioden. Lederskapet i Keiser Wilhelm perioden kunne ikke lenger fungere som noen begrensning på denne koalisjonens innflytelse. Dessuten gjorde en massiv myteskaping om fordelene ved en ekspansiv politikk det vansklig å koordinere utenrikspolitikken, og resultatet ble en enorm ekspansjon. Jeg argumenterer for at politisk realisme må være en multikausal analyse for å kunne forklare staters atferd i internasjonal politikk. De tre retningene innenfor politisk realisme jeg har tatt for meg bidrar med forkjellige variabler på forkjellige analysenivå, og de forklarer forkjellige typer utenrikspolitikk, både en ekspansiv og ikke-ekspansiv. I tillegg til neorealismens strukturelle variabler, Morgenthaus motivpsykologiske og det hobbesianske perspektivets strukturelle og motivpsykologiske variabler, bør også interne variabler trekkes inn. Dette er viktig både for å forklare hvorfor en ikke-ekspansiv og en ekspansiv utenrikspolitikk blir ført og hvorfor endring fra den ene til den andre typen politikk finner sted.