Lønnsomhet, politisk mulighet eller sikkerhet? : En analyse av norsk energipolitikk i nordområdene.

Abstract

Oppgaven tar for seg den utenrikspolitiske delen av norsk energipolitikk i nordområdene. Utgangspunktet for analysen er et par særtrekk ved petroleumspotensialet i Barentshavet. Det første er økende politisk fokus på området gjennom at Stoltenberg II-regjeringen har gjort nordområdene til Norges viktigste utenrikspolitiske og strategiske satsningsområde. Utbygging av petroleumspotensialet i nordområdene forgår dermed i et område hvor Norge har betydelig strategiske interesser å hevde. Det andre trekket er hvordan Norge ønsker å fremstå som en stabil petroleumseksportør, en som bygger sine energirelasjoner i markedet og som ikke benytter petroleumsressurser som et virkemiddel i utenrikspolitikken. Hensikten med analysen er å identifisere tegn til slike markedshensyn, utenrikspolitiske hensyn og strategiske sikkerhetshensyn tilknyttet petroleumsressursene i Barentshavet. For å gjøre det utarbeides en skala for politisk innblanding i energirelasjoner basert på Københavnerskolens sikkerhetspolitiske rammeverk, bygget på de tre begrepene ikke-politisert, politisert og sikkerhetisert. Oppgaven vil beskrive hvordan de to hovedaktørene, Utenriksdepartementet og Statoil, forholder seg ulikt til petroleumspotensialet i nordområdene. Den vil vise hvordan UD inkluderer petroleumsressursene i den utenrikspolitiske strategien, mens Statoil, Norges nasjonale oljeselskap, forholder seg som en uavhengig markedsaktør. Analysen vil vise at norsk energipolitikk i nordområdene har tegn til markedslogikk, politisering og sikkerhetisering. Oppgaven vil likevel argumentere for at norsk energipolitikk i stor grad domineres av markedslogikk, hovedsakelig fordi Statoil drives som et kommersielt selskap.