Abstract
Dette er en komparativ analyse av norsk partipolitisk likestillingspolitikk fra 1981 og frem til i dag. Oppgavens tematikk springer ut av ulike påstander fremmet innenfor kjønns- og likestillingsforskningen. Her har en vedvarende og tilbakevendende kritikk dreid seg om at likestillingspolitikken er et hvitt middelklasseprosjekt med mindre relevans for kvinner i andre sosiale sjikt og med annen etnisk bakgrunn. Kritikken tar utgangspunkt i befolkningens holdninger til og inntrykk av likestillingspolitikken og/eller mer ideologiske og normative refleksjoner om det nordiske likestillingspolitiske fundamentet, også beskrevet som statsfeminismen.
I denne empiriske analysen er det innholdet i likestillingspolitikken som studeres. Hensikten er å avdekke ”hva norsk likestillingspolitikk” har dreid seg om og hvor de partipolitiske skillelinjene går. Med dette dannes også et utgangspunkt for å vurdere hvorvidt, og på hvilken måte, kritikken fremmet mot likestillingspolitikken har empirisk feste.
Oppgaven begynner med en redegjørelse av nordisk kjønns- og likestillingslitteratur og presenterer ulike modeller og typologier tilpasset studier av likestillingspolitikk. Deretter gjennomgås den metodologiske fremgangsmåten inspirert av Carol Lee Bacchis diskursanalyse: ”What is the problem represented to be? ”
I de tre etterfølgende kapitlene følger en empirisk gjennomgang av partiprogrammene tiår for tiår. Her ser jeg på partienes problemforståelse, begrepsbruk og likestillingspolitiske løsninger.
I det avsluttende analysekapitlet er hensikten å besvare oppgavens problemstilling, med utgangspunkt i fire formulerte forskningsspørsmål. Her diskuteres partienes oppfatning av hva likestilling betyr og krever, likestillingsargumentasjon og likestillingspolitiske strategier. En sentral del av analysen inkluderer også en diskusjon om likestillingspolitikkens inkluderende og ekskluderende effekter sett i lys av den kritikken som er fremmet.
Til slutt diskuteres det hvorvidt likestillingspolitikken kan forstås som et konflikt- eller konsensusfelt i norsk partipolitikk.
Funnene i analysen peker i retning av at det ikke uten videre er hold i påstanden om at likestillingspolitikken bærer preg av å være et hvitt middelklasseprosjekt. Analysen viser også at partienes likestillingspolitikk følger distinkte ideologiske skillelinjer. Likestillingspolitikken kan derfor heller ikke beskrives som et utpreget tverrpolitisk prosjekt. Isteden ser det ut til å være ulike krysningspunkter som forener partiene i utvalgte likestillingsspørsmål i ulike perioder.