| dc.description.abstract | 20. mars 2003 gikk USA og et fåtall andre allierte stater til angrep på Irak, den tredje krigen dette landet har vært involvert etter Saddam Hussein overtok makten i 1979. Okkupasjonen var et faktum etter få uker, som mange forventet var amerikanske styrker overlegne de irakiske. I månedene forut for angrepet ble Irak utsatt for et sterkt internasjonalt press, det ble brukt trusler fra USAs side, og det er dette som er temaet for analysen. FN-resolusjon 1441 er valgt til å empirisk representere trusselen som ble fremsatt mot Irak. Her ble det krevd fullt samarbeid fra Irak, for eksempel når det gjaldt nedrustning og diverse dokumentasjon og innsyn for FNs våpeninspektører. Hvis ikke landet ville samarbeide, ville det måtte regne med alvorlige konsekvenser (underforstått bruk av militærmakt). Irak ga etter på mange punkter, men var tilbakeholdne og innfridde ikke alle USAs krav. Iraks beslutning kan synes vanskelig å forstå fra et rasjonalistisk perspektiv, og oppgaven fokuserer på Iraks atferd i denne tiden. Problemstillingen er: hvorfor ga ikke Saddam etter for det sterke presset fra supermakten USA? Eller sagt på en annen måte, hvorfor var ikke USAs trussel effektiv?
For at en trussel skal virke effektivt, må den oppfylle fem teoretiske betingelser. Trusselen må være relevant, tilstrekkelig alvorlig, troverdig, fullstendig, og klar/tydelig. Oppgaven utvikler og drøfter en rekke spillteoretiske forklaringsmodeller på Iraks atferd med utgangspunkt i disse betingelsene. Mye av fokuset er teoretisk, med redegjørelser for modellenes likevekter, samt nøye redegjørelse for modellenes forutsetninger. Spesielt er vi opptatt av aktørenes preferanser og informasjonstilgang. I tillegg drøftes modellens empiriske holdbarhet.
Oppgaven fant flere mulige forklaringer på Iraks beslutning, hvor av fire ble oppfattet som eller mindre plausible. En forutsatte at USAs trussel ikke var fullstendig, hvilket betyr at USA uansett kom til å angripe. I så fall var det poengløst for Irak å gi etter. I forlengelsen av denne forklaringen drøftet vi også om irakiske beslutningtakere kan ha vært usikre på om USA ville angripe uansett. Aggressive uttalelser fra haukene i den amerikanske administrasjonen kan ha bidratt til at Irak trodde muligheten for at en krig kunne unngås var små.
En annen forklaring tok utgangspunkt i irakisk usikkerhet hvorvidt trusselen var troverdig. Det var i perioden oppgaven ser på sterk uenighet mellom vetomaktene i FNs sikkerhetsråd. Det har blitt spekulert i om kanskje Saddam Hussein kan ha trodd at Frankrike og Russland ville kunne avverge et angrep ved å sette foten ned i Sikkerhetsrådet. At en slik oppfatning rådet utgjør en annen plausibel forklaring på at Irak ikke fullt ut ga etter.
Oppgaven drøftet også en tredje plausibel forklaringsmodell hvor det ble forutsatt informasjonssvikt. Her diskuterte vi om Irak kan ha trodd at langvarige geriljakamper mot en amerikansk okkupasjon ville drive dem tilbake igjen. Forklaringen her tok utgangspunkt i usikker informasjon om konsekvensene av en slik geriljakrig, usikkerhet om trusselen (på sikt) var tilstrekkelig alvorlig eller ikke. | nor |