| dc.description.abstract | Oppgaven har følgende hovedproblemstilling: Er det slik at de samme strukturelle og ideologiske konfliktlinjene som i stor grad har bestemt stemmegivning i Frankrike eller mer generelt: som har strukturert franskmennenes politiske atferd også definerer franskmennenes holdninger til EU? Jeg har valgt å konsenterere meg om sitiuasjonen slik den så ut på 1990-tallet.
Jeg undersøker effekten av følgende sosiostrukturelle variabler: kjønn, alder, region, by/land, klasse og religion. Av disse er de fire siste sentrale konfliktlinjer i Lipset og Rokkans (1967) kjente modell. Jeg har undersøkt effekten av to ideologiske variabler autoritær/antiautoritær og høyre/venstre , som jeg har antatt reflekterer sentrale ideologiske konfliktlinjer i fransk politikk. I tillegg til slike konfliktlinjevariabler har jeg undersøkt effekten av ytterligere to variabler interesse for politikk og grad av følelsesmessig tilknytning til Europa. Jeg har argumentert for at disse variablene kan knyttes til Ingleharts (1977) teori om en sammenheng mellom folks kognitive evner og holdningene deres til EU. Sammenhengen skyldes forskjeller i evne til abstraksjon og i følelse av tilhørighet til ulike geografiske enheter, fra det lokale nivået til det overnasjonale. Jeg har tatt forbehold om at interesse for politikk er et godt mål på slike kognitive evner som angår politikk og at europeisk identitet er en god operasjonalisering av Ingleharts lokalisme/kosmopolitisme-dimensjon.
Jeg bruker data fra Eurobarometer 41.1 (1994) til å undersøke om det er noen sammenheng mellom de nevnte variablene og holdninger til EU. Jeg bruker regresjonsbasert kausalanalyse og nærmere bestemt et effektendringsopplegg, noe som innebærer at jeg forutsetter en bestemt rekkefølge på de uavhengige variablene. Mye plass er brukt på å undersøke de ulike variablenes kausaleffekt, dvs. statistiske effekt uavhengig av bakenforliggende variabler. Jeg har også undersøkt i hvilken grad kausaleffektene kan forklares av mellomliggende variabler. Jeg har tatt forbehold om at alle relevante variabler er med i analysen og at de er adekvat operasjonalisert.
Flere av de sosiostrukturelle bakgrunnsvariablene har kausaleffekter på holdninger til EU. Disse effektene går dels via mellomliggende variabler, dels er de uavhengige av disse variablene. Kjønn og alder viser seg å ha liten eller ingen effekt på holdninger til EU. Alle de variablene jeg har valgt å regne som strukturelle konfliktlinjevariabler, nemlig region, by/land, klasse og religion har kausaleffekt på en generell holdning til EU. Den relativt sterke kausaleffekten av region på generell holdning til EU ser delvis ut til å kunne forklares med en motsetning mellom et kristen-sosialt og et nasjonal-sekulært Frankrike. By/land-variabelen har en svak, men signifikant kausaleffekt på generell holdning til EU. Dette ser særlig ut til å kunne forklares av de mellomliggende variablene klasse og politisk kompetanse. Det virker dermed rimelig å konkludere med at kausaleffekten av by/land-variabelen ikke skyldes noen sosiostrukturell interessekonflikt mellom by og land. Forskjellene i politisk kompetanse mellom by og land kan skyldes forskjeller i utdanningsnivå, men jeg har ikke undersøkt dette nærmere.
Klassevariabelen har moderat kausaleffekt på generell holdning til EU. Denne effekten går i ganske stor grad via mellomliggende variabler blant annet interesse for politikk. Klasse har likevel en betydelig direkte kausaleffekt, som kanskje kan skyldes forskjeller i økonomiske interesser. Den religiøse variabelen har ingen signifikant kausaleffekt på holdninger til EU, men det kan se ut til at de mest aktive katolikkene har en relativt positiv generell holdning til EU, mens andre katolikker er relativt negative.
Av de ideologiske variablene er det særlig autoritær/antiautoritær-variabelen som har kausal forklaringskraft. En god del av kausaleffekten av denne variabelen ser ut til å kunne forklares av den mellomliggende variabelen europeisk identitet. Antiautoritære franskmenn føler seg mer europeiske enn autoritære franskmenn og er av den grunn mer positive til EU. Egenplassering på en høyre/venstre-skala forklarer lite ut over det bakenforliggende variabler (inkludert autoritær/antiautoritær-variabelen) kan forklare. Kausaleffekten er likevel signifikant. Venstreorienterte franskmenn er mer positive til EU enn høyreorienterte franskmenn.
Interesse for politikk har en sterk kausaleffekt på holdninger til EU, og mye av kausaleffekten av de øvrige variablene kan forklares av denne mellomliggende variabelen. Det kan derfor være rimelig å konkludere med at EU-saka ikke først og fremst (eller iallfall ikke bare) er et konfliktlinjespørsmål, men også en konflikt der skillet til en viss grad grad går mellom mennesker som vet mye om politikk og som er i stand til å delta aktivt i politikken på den ene sida, og mindre politisk dyktige mennesker på den andre. Jeg har som nevnt tatt forbehold om at politisk interesse er en god operasjonalisering av politiske evner. Det viser seg at en god del av kausaleffekten av politisk interesse går via den mellomliggende variabelen europeisk identitet.
Det generelle inntrykket er at konfliktlinjevariablene kan forklare en god del av variasjonen i holdninger til EU, men at også folks evne til abstraksjon og identitetsfølelse må tas i betraktning. | nor |