Europeisering av interesseorganisasjoner : En studie av NHOs arbeid med EU og EØS

Abstract

Denne hovedoppgaven omhandler europeisering av interesseorganisasjoner, og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er brukt som case. Fokus er rettet mot hvordan NHO har respondert på de muligheter og utfordringer som følger av Norges nære tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Studien er delt i to hoveddeler der den første delen gir kunnskaper om hvordan NHO-sentralt (NHO-s) har organisert arbeidet med EU og EØS internt. I den andre delen er fokus flyttet til NHOs bruk av eksterne kanaler for informasjon, deltakelse og kontakt i arbeidet med EU og EØS. Her fokuseres det både på NHOs bruk av kanaler på EU-nivå og på nasjonalt nivå.

Analysen tar utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver. Der det nyinstitusjonelle perspektivet åpner for at en organisasjons tilpasning i EU- og EØS-arbeidet kan forklares utfra trekk ved institusjonen selv. Det intergovernmentale perspektivet vektlegger det nasjonale nivåets betydning i arbeidet med EU/EØS. Det nyfunksjonalistiske perspektivet tillegger EU-nivået en selvstendig rolle. De to siste perspektivene blir brukt for å forklare NHOs bruk av kanaler på nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Denne hovedoppgaven viser at NHO har lagt organisasjonens etablerte rutiner og regler til grunn i arbeidet med EU og EØS, og at tilpasningene i NHO-s har skjedd gradvis og uten stor debatt. Studien har også vist at NHO bruker kanaler både på nasjonalt nivå og på EU-nivå i arbeidet med EU og EØS. Kontakten til nasjonale myndigheter går i stor grad gjennom uformelle kanaler, og på EU-nivå er tilknytningen til paraplyorganisasjonen UNICE svært viktig.

På bakgrunn av dette konkluderes det med at NHOs tilpasning som følge av europeisering kan forklares utfra ulike perspektiver. De tre teoretiske retningene har bidratt til å belyse NHOs arbeid med EU og EØS fra ulike vinkler.