Abstract
PARTIIDENTIFIKASJON. EN TEORETISK OG EMPIRISK AVKLARING.
Oppgaven tar for seg begrepet partiidentifikasjon; en variabel med opprinnelse i amerikansk valgforskning. Pa '50- og '60-tallet gjorde begrepet stor suksess i Amerika. Partiidentifikasjon besto av to dimensjoner; en for styrke og en retning (partiet). Pa '70-tallet ble det hevdet at begrepets retning ikke ga mening i europeiske partisystemer. Oppgaven viser imidlertid at dette er feil, og at begrepet gir mening når det forstås på en annen måte. Det var ikke begrepet det var noe galt med, men modellen som lå bak. Dette ble bekreftet av de empiriske analysene. Empirien som er anvendt i oppgaven er hentet fra de norske velgerundersøkelsene i perioden 1965 til 1989.
Med den teoretiske og empiriske avklaringen som er gjort, er partiidentifikasjon blitt en variabel med stort komparativt potensiale.