Myten om fritt skolevalg i Oslo : En studie av den politiske prosessen rundt valg av inntaksordning for den videregående skolen i Oslo kommune fra 1982-2012

Abstract

I 2008 ble fritt skolevalg gjeninnført for den studiespesialiserte videregående skolen i Oslo. Innføringen av denne inntaksordningen er blitt et politisk spørsmål som har skapt stor debatt. Kritikerne mener at fritt skolevalg fører til at det utvikles “A”- og ”B”-skoler, med hensyn til elevenes evner, prestasjoner og sosiale bakgrunn. I grove trekk har de politiske skillelinjene gått mellom høyre- og venstresiden i bystyret. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vært for fritt skolevalg, mens Kristelig Folkeparti og de sosialistiske partiene har argumentert for andre inntaksmodeller. Ved å innføre et inntakssystem som er mer geografisk basert, har håpet fra venstresiden vært at de sosiale, kulturelle og karaktermessige forskjellene mellom skolene ville utjevnes. Fløyene har stått steilt mot hverandre i denne saken, noe som har ført til at man har endret inntakssystem sju ganger siden 1982.

Denne oppgaven er en studie av de ulike inntaksmodellene og den politiske prosessen som har ført til at fritt skolevalg ble gjeninnført i 2008. Casen forklares fra tre ulike organisasjonsteoretiske innfallsvinkler. Fra et instrumentelt perspektiv vektlegges evne til politisk kontroll og klar organisasjonstenkning både når det gjelder årsaksforhold og effekter. De empiriske funnene tyder på at det er manglende samsvar mellom inntaksmodellenes målsetning og det man faktisk oppnår ved å innføre dem. Dette misforholdet mellom mål og middel kan forklares ut fra at beslutningstakerne har begrenset tid og analysekapasitet i forhold til de oppgavene og problemene de står overfor. De organisatoriske løsningene kan også forstås som kvasiløsninger eller kompromisser inngått mellom ulike aktører. Kulturperspektivet problematiserer de instrumentelle forutsetningene og den underliggende mål-middel-rasjonaliteten og framhever de begrensningene og mulighetene som ligger i etablerte kulturer og tradisjoner blant aktørene i Osloskolen. En tredje innfallsvinkel tar høyde for at valg av inntaksmodell har blitt et prestisjefylt politisk tema for Oslopolitikerne. Fra et myteperspektiv er fritt skolevalg blitt et politisk symbol, der brukernes frihet og troen på markedet som den mest effektive styringsmekanismen preger argumentasjonen. Konteksten for beslutningsprosessene som analyseres i denne casen er komplekse, og min tilnærming er at de tre perspektivene hver for seg og i felleskap bidrar til en nyansert forståelse for hvorfor og hvordan inntaket til den videregående skolen i Oslo er organisert.