Veien videre : holdninger til voldelig versus ikke-voldelig motstand blant palestinske innbyggere

Abstract

I mange tiår har palestinske innbyggere gjort motstand mot den israelske okkupasjonen, både med voldelige og ikke-voldelige midler. Denne studien tar for seg hvorfor noen palestinere støtter motstand av voldelig art mens andre støtter ikke-voldelig motstand. Dette anses som viktig fordi flere studier viser at holdninger i befolkningen har innflytelse på sentrale politiske aktører. Problemstillingen lyder som følger: Hva kan forklare holdninger til voldelig versus ikke-voldelig motstand blant palestinske innbyggere?

Problemstillingen besvares ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ metode. Basert på en diskusjon av relevante teorier utledes fem hypoteser, som testes med en kvantitativ analyse. Hypotesene omhandler effekten av: (1) nasjonalisme, (2) politisk tillit, (3) syn på menneskerettigheter og politisk frihet, (4) sosial læring, (5) generasjonstilhørighet.

Analysen viser at nasjonalisme og politisk tillit har en signifikant sammenheng med holdninger til voldelig versus ikke-voldelig motstand. Disse variablene er, ifølge teorien, nært beslektet med frustrasjon. Hypotesene om effekten av syn på menneskerettigheter og sosial læring, variabler nært koblet til strategi, støttes ikke. Det gjør heller ikke hypotesen om generasjonstilhørighet. Funn fra 27 kvalitative intervjuer gjennomført på Vestbredden viser imidlertid at holdninger til voldelig versus ikke-voldelig motstand også ser ut til å være tuftet på strategiske vurderinger. Intervjudataene viser blant annet at sosial læring trolig er dårlig operasjonalisert i den kvantitative analysen, og at læring ser ut til å påvirke palestinske holdninger til tross for manglende kvantitative effekter. I tillegg introduseres et alternativt mål på strategi: Syn på det internasjonale samfunnet.

Samlet sett viser de kvantitative og kvalitative funnene at det trolig er en kombinasjon av frustrasjon og strategi som fører til at palestinere slutter opp om enten voldelig eller ikke-voldelig motstand. De kvalitative intervjuene viser også at det kan ha skjedd et generasjonsskifte, men at dette eventuelt må sees i sammenheng med teorier om livsfaseeffekter. Holdninger til voldelig versus ikke-voldelig studeres sjelden i sammenheng. Det anbefales derfor at funnene, særlig effekten av syn på menneskerettigheter, sosial læring, syn på det internasjonale samfunnet, samt generasjonstilhørighet, undersøkes nærmere i videre studier.