Engasjement i lokale lister: Protestatferd eller ønske om lokalpolitisk fornyelse? : en studie av deltakere på lokale lister i to Hedmarkskommuner

Abstract

Utviklingen i lokalpolitikken i det forrige århundret var preget av at de politiske partiene i stadig større grad dominerte, mens de såkalte bygdelistene gradvis gikk tilbake både i antall og i oppslutning. Men ved de siste kommunevalgene kan det se ut som om bygdelistene har fått en renessanse, ved at antallet kommuner hvor befolkningen har mulighet til å stemme på denne typen lister er økende, og at også oppslutningen om disse listene har gått opp.

Den tilsynelatende renessansen for bygdelistene har vært kommentert både i aviser og i faglige framstillinger. Kommentarene preges gjerne av at en vurderer dette ut fra det etablerte synet på bygdelistene som uttrykk for geografiske motsetninger innen de enkelte kommuner. De nye bygdelistene vurderes gjerne som protestlister i forbindelse med aktuelle enkeltsaker. Men det kan se ut til at disse tilnærmingene ikke fanger opp alle typer bygdelister. lokale lister. Det vil derfor være av interesse å gå nærmere inn på hva som kan være motivasjonen for at noen velger å engasjere seg i disse listene framfor de politiske partiene, særlig når utviklingen har gått i retning av at befolkningen selv i små kommuner har flere partier å velge mellom. I den videre framstillingen benyttes begrepet lokale lister .

Årsakene til valget av lokale lister som lokalpolitisk arena er belyst gjennom personlige intervjuer med listekandidater fra kommunene Hamar og Stor-Elvdal. Disse kommunene er eksempler på kommuner som ble tidlig politiserte, og hvor de landsdekkende politiske partiene har dominert den lokale politikken i hele etterkrigstiden. Ved de siste kommunevalgene har imidlertid de lokale listene fått stor oppslutning, en firedel av stemmene i Hamar og en tredel av stemmene i Stor-Elvdal.

Materialet fra intervjuene med representanter for de lokale listene i disse kommunene viser at det tradisjonelle synet på lokale lister som uttrykk for interne geografiske motsetninger i kommunene ikke er dekkende for hva slags motivasjon informantene oppgir som bakgrunn for sitt engasjement. Omtalen av lokale lister som protestlister i forbindelse med enkeltsaker fanger heller ikke opp årsaken til listekandidatenes valg av de lokale listene. Motivasjon for engasjement gjennom de lokale listene er sammensatt, hvor enkeltsakene mer fungerer som utløsende faktor etter at misnøye med de politiske partiene sin rolle i den lokale politikken har bygd seg opp over lengre tid.

De politiske partiene ses på som irrelevante i den lokale politikken. De evner ikke å fange opp befolkningens holdninger i viktige saker, og skaper ikke et lokalpolitisk engasjement. Kritikken mot de politiske partiene handler både om de konkrete standpunkter de inntar til viktige saker, og om hvordan beslutninger i kommunepolitikken fattes. Informantene gir uttrykk for at en i lokalpolitikken trengte en endring av både politikkens innhold og form. Listedeltakerne ser på de lokale listene som en nødvendig fornyelse av lokalpolitikken, både med hensyn til hvilke saker de vektlegger, og hvordan de mener politiske beslutningsprosesser bør foregå.