Abstract
Bakgrunnen for oppgaven er en debatt som har pågått både i Norge og i andre europeiske land angående bindingen mellom utøvende og dømmende makt. Domstolskommisjonen har utredet dette spørsmålet, og kommet med forslag til hvordan domstolene i Norge bør organiseres. Domstolskommisjonen har utført en undersøkelse blant norske dommere og det er deler av datamaterialet fra denne undersøkelsen som er grunnlag for oppgaven.
Formålet med oppgaven har vært å kartlegge hvor stor endringsvilje dommerne har med hensyn til hvordan den sentrale domstolsadministrasjonen bør organiseres. Demografiske og kognitive strukturer har ført til en hovedhypotesen som antar at dommere vil stille seg negative til en endring av domstolsadministrasjonen.
Analysedelen er delt inn i tre kapitler hvorav det første ser på de generelle holdningene til den sentrale domstolsadministrasjonen blant de ordinære dommerne og dommerfullmektigene. Det andre analysekapitlet ser på forholdet mellom de ordinære dommerne og utvalgte organisasjonsdemografiske variabler som ansiennitet, alder, embetsstørrelse, mobilitet og kjønn. Siste analysekapittel bruker stort sett det samme datagrunnlag og de samme hypoteser som det andre, men den statistiske metoden er ulik.
Funnene viser at dommerne viser en større vilje til endring enn antatt. Når det ses på enkelte yrkesgrupper innenfor dommerstanden, er det de ordinære dommerne som er mest endringsvillige mens dommerfullmektigene viser seg som forsvarere av institusjonen. Av de uavhengige variablene er det, som ventet, ansiennitet som er den enkeltvariabelen som har størst betydning.